Nå får du Høgfjellslam hos KIWI

Supersau i høyden

Foto: Tor Ivan Boine

Høgfjellslam er ikke helt som alle andre, ifølge bonden som har jobbet med Norturas største satsning på sau noen sinne. Resultatet får du eksklusivt hos KIWI.

- Det ligger kolossalt mye arbeid bak dette her, forteller produsent og styreleder i Høgfjellslam fra Gudbransdal, Ingebreth Sandbu.

Siden 2005 har bondehjertet hans slått litt ekstra for prosjektet som, etter omfattende testing, forsking og dokumentering - omsider er ute i butikk i form av en egen produktserie.

Eksklusivt matmerke

Det vil si lammesteik av bog, lammesteik med bein, lammeskank og fårikålkjøtt av Høgfjellslam fra nord i Gudbrandsdalen, som du får eksklusivt hos KIWI.

- Høgfjellslam er et av de få geografisk beskyttede merkene i Norge, prosessen bak er lang og komplisert. Får man betegnelsen her til lands er det som å få tittelen parmaskinke i Italia, sier Sandbu. 

Før han lattermildt tilføyer:

- Jeg vil faktisk si at det er som å få St. Olavs Ordenen i kjøttkvalitet.

Ingebreth holder hus i Otta, der er forholdene optimale for høgfjellslammet. FOTO: Tor Ivan Boine.

Alt ligger i detaljene

Området dyrene beiter på går gjennom store deler av Reinheimen, Breheimen, Jotunheimen, Rondane, Dovrefjell og Snøhetta. Det vil altså her sauene har sine naturlige beiteområde.

- Mesteparten av sauen oppholder seg fra 1000 til 2000 meter over havet. Vi har faktisk sau helt oppunder Galdhøpiggen, sier bonden. 

- Sauen har store områder å boltre seg på, hvordan holder dere styr på dem?

- Ja, nå kan du lure – det er mye jobb. Heldigvis er det også sånn at beiteruta går i arv. Lammet går ruta med mor, siden blir det som en GPS innstilt i hodet på sauen.

- Hva er fordelene ved at dyrene beiter i høyden?

- Beiteplantene som vokser over 800 er helt spesielle, de setter smaken på kjøttet og sørger for at innholdet av gunstige omegafettsyrer blir høyere. Dette er planter som både er på størrelse med en lillefinger og store som trær, maten høgfjellslammet spiser er en helt annen enn den du finner i lavlandet.

Eksempler på slike planter er vier, urter, ulike sortert av gress og lyngplanter. Disse øker ifølge produsenten både kvaliteten og setter en særegen smak på kjøttet.

Denne sauen får gå ute i fjellet hele året. FOTO: Tor Ivan Boine.

Nøye overvåket

For å dokumentere effekten av å ha sauen høyt i fjellet, har slakt av Høgfjellslam blitt analysert gjennom utallige kjøttprøver som viser kvaliteten og innholdet i kjøttet.   

- Det som er spesielt med vårt opplegg er at alt er dokumentert fra A til Å, det er kvalitetssikring i alle ledd og innsats fra ulike fagetater. Følger man ikke de strenge kravene til høyde, geografisk område, kjøttklasse og fettgruppe på lamma, får man ikke levere slakta som Høgfjellslam kvalitet.

- Det høres ut som et gigantisk prosjekt?

- Ja, det er det største som er gjennomført på dette feltet og jeg kunne holdt foredrag om det i maaaange timer, ler Sandbu. En av mange permer med dokumentasjon etter syv år med forskning på høgfjellslammene. FOTO: Tor Ivan Boine.

Ifølge en fagrapport fra Institutt for husdyr – og akvakulturvitenskap ligger høgfjellslammet signifikant over fylkessnittet i vekt for lam. Hver eneste sau i serien er elektronisk merket slik at du som forbruker kan være sikkert på hvor maten kommer fra.

På sikt vil det også være mulig å finne ut i nøyaktig hvilket område av fjellet sauen har oppholdt seg, noe forpakningen vil opplyse om.