Enkle grep for å kaste mindre mat

Foto: iStock

En gjennomsnittshusholdning kaster mat for 5.800 kroner i året! Hva kan du gjøre for å minske din matkasting?

Som gjennomsnittsperson går hver 8. handlepose vi kommer inn døra med, ut igjen i søpla, uten å være søppel. 

Stol på sansene dine

Som forbrukere oppgir vi gjerne datomerking som viktigste årsak til at vi kaster maten. Vi ser på varen vi har kjøpt, leser «best før»-stempelet og stoler ikke på egne sanser. Det er nemlig mange matvarer som nødvendigvis ikke blir dårlige etter en en «best-før»-dato. Særlig gjelder dette melkeprodukter inkludert ost, hele kjøttstykker av storfe, vilt og lam, bacon, spekemat, egg og tørrvarer så lenge de er oppbevart etter anbefaling på pakken. 

Best før, siste forbruksdag og Normalt brukbar til – les mer om datomerking og holdbarhet her! 

Bruk restene 

Putt middagsrestene i et pitabrød, og du har en sunn og billig lunsj til dagen etter.

Restemat – det er denne maten vi kaster mest av. Vi mener selvfølgelig ikke at du skal ta vare på alt, men noen ganger kan man bruke restene til kveldsmat, i en matpakke, i en omelett en salat.

Gode tips til restemat

Frukt og grønnsaker ligger på 2.plass. Her er det flere muligheter for å unngå matsvinn. Det er for eksempel bevist at vi spiser mer frukt hvis den er delt opp og ligger lett tilgjengelig. Grønnsakene som ikke er så pene, kan moses ned i en suppe. Brune bananer gir nydelig sødme i en smoothie, i vafler og bananpannekaker.

Oppskrifter på supper og smoothier.

Brød! Gratulerer! Her har vi allerede gjort en god jobb og minsket svinnet med 40 % siden 2010. Det er nok mange som er blitt gode på Arme Riddere og krutonger i salaten. Men vi kaster fortsatt 100.000 brød hver dag.

5 ting du kan gjøre med tørt brød

Kjøtt og fisk utgjør 7 % av den totale mengde svinn vi forbrukere har. 58 % av oss oppgir at vi kastet kjøttet fordi det var utgått på dato, mens 33 % kastet fisk av samme årsak. Ved å planlegge innkjøpene bedre og å fryse ned mat vi ikke kommer til å spise, kan svinnet reduseres. 

Riktig oppbevaring

De fleste grønnsaker kan med fordel oppbevares i kjøleskap. FOTO: iStock

Rester etter middagen skal alltid avkjøles og så raskt oppbevares i kjøleskapet under lokk.

Frukt som epler, pærer, kiwi, nektariner, plommer og avokado kan modnes på benken og legges deretter i kjøleskapet.

De fleste grønnsaker kan med fordel oppbevares i kjøleskapet. Unntak er bl.a tomat som også vil smake bedre hvis de får ligge i romtemperatur.

Melkeprodukter som er uåpnet og har vært lagret kjølig kan ha mye lengre holdbarhet enn merkingen. Dette gjelder spesielt syrnede produkter som yoghurt, kefir og rømme. Men også melk og fløte.

Kjøleskapet ditt bør holde mellom 2 og 4 ̊C. Legg lett bedervelig mat nederst da det gjerne er kaldest der. Forskning fra Nofima viser at fersk fisk får opptil dobbel holdbarhet ved å bli oppbevart ned mot null grader. Når du handler, start rask nedkjøling av matvarene.

Denne maten holder lenger enn du tror

Kilder: matvett.no, Framtiden i våre hender, Østfoldforskning