Ser du etter Nøkkelhullet når du handler, kan du spare kroppen for mye unødvendig sukker, salt og fett. Se hvor mye det kan utgjøre i praksis her!
Er du glad i müsli med melk til frokost, kan bare det å bytte til nøkkelhullmerkede produkter i dette ene måltidet få stor betydning for ditt sukkerinntak, viser utregninger gjort av Helsedirektoratet.
La oss si at du til vanlig spiser én porsjon müsli med lettmelk med en prosent fett til frokost, og nå bytter til en nøkkelhullmerket müsli og nøkkelhullmerket lettmelk med 0,5 prosent fett.
Totalt vil dette spare deg for fire kilo sukker og 370 gram fett, hvorav 220 gram er usunt mettet fett, hvert år.
Gjør du dette i 10 år, blir det 40 kilo mindre sukker og 3,7 kilo mindre fett for kroppen.
Små og enkle endringer
Også de andre måltidene kan med fordel endres på hvis du ikke spiser nøkkelhullmerkede produkter i dag.
Spiser du for eksempel to skiver fint brød med gulost og leverpostei til lunsj hver dag, kan du enkelt gjøre måltidet sunnere ved å erstatte det med nøkkelhullmerket brød og nøkkelhullmerket gulost og leverpostei.
I løpet av et år vil du da få i deg 860 gram mer fiber og 1,6 kg mindre fett.
Gjør gjerne tilsvarende endringer til middag også, for eksempel ved å bytte ut kjøttdeig med nøkkelhullmerket kjøttdeig eller karbonadedeig og fin pasta med nøkkelhullmerket fullkornspasta.
Nøkkelhullet er 10 år
Hvilke matvarer som kan merkes med Nøkkelhullet og hvilke kriterier produktene må oppfylle, er bestemt i fellesskap av norske, svenske, danske og islandske myndigheter. I Norge er det Helsedirektoratet og Mattilsynet som har ansvar for ordningen, og det stilles krav til innhold av fett, mettet fett, sukker, salt, fiber og fullkorn etter hva som er relevant i de ulike matvaregruppen.
For matvareprodusentene er det frivillig å bruke nøkkelhullmerket og deres ansvar å følge reglene. Merkeordningen har eksistert siden 2009 i Norge og har dermed 10-årsjubileum i år.
Mye å tjene på å bytte
De fleste av oss kan med fordel bytte til mer nøkkelhullmerket mat, men en studie fra Universitetet i Oslo viser at unge menn og menn med lavere utdanning vil tjene aller mest på å endre handlevanene.
Det er i disse gruppene man i dag ser høyest inntak av bearbeidede kjøttprodukter, fete meieriprodukter og halvgrove brødprodukter og kornvarer. Dette er produkter det finnes gode, nøkkelhullmerkede alternativer til.
Beregninger utført ved Universitetet i Oslo i 2015 viste forøvrig at alle med et gjennomsnittskosthold kan redusere inntaket av mettet fett med nesten 27 prosent ved å bytte ut vanlige matvarer med nøkkelhullmerkede produkter.
