En gjennomsnittshusholdning kaster mat for tusenvis av kroner i året. Hva kan du gjøre for å minske din matkasting?
Ifølge Matvett.no står norske husstander for 48 prosent av det totale registrerte matsvinnet. Matsvinn defineres ikke som søppel, og derfor har mange av oss mye å gå på hva det gjelder å kutte egen kasting.
Stol på sansene dine
Som forbrukere oppgir vi gjerne datomerking som en av de viktigste årsakene til at vi kaster maten. Vi ser på varen vi har kjøpt, leser «best før»-stempelet og stoler ikke på egne sanser. Det er nemlig mange matvarer som nødvendigvis ikke blir dårlige etter en en «best-før»-dato. Særlig gjelder dette melkeprodukter inkludert ost, hele kjøttstykker av storfe, vilt og lam, bacon, spekemat, egg og tørrvarer så lenge de er oppbevart etter anbefaling på pakken.
Best før, siste forbruksdag og Normalt brukbar til – les mer om datomerking og holdbarhet her!
Bruk restene
Restemat – det er denne maten vi kaster mest av. Vi mener selvfølgelig ikke at du skal ta vare på alt, men noen ganger kan man bruke restene til kveldsmat, i en matpakke, i en omelett en salat.
Frukt og grønnsaker ligger på 2.plass. Her er det flere muligheter for å unngå matsvinn. Det er for eksempel bevist at vi spiser mer frukt hvis den er delt opp og ligger lett tilgjengelig. Grønnsakene som ikke er så pene, kan moses ned i en suppe. Brune bananer gir nydelig sødme i en smoothie, i vafler og bananpannekaker.
Oppskrifter på supper og smoothier.
Brød! Gratulerer! Her har vi allerede gjort en god jobb og minsket svinnet med 40 prosent siden 2010. Det er nok mange som er blitt gode på Arme Riddere og krutonger i salaten. Men ifølge Matvett.no kaster vi fortsatt 170.000 brød hver dag.
5 ting du kan gjøre med tørt brød
Kjøtt og fisk utgjorde i 2021 8 prosent av den totale mengde svinn vi forbrukere hadde. Forbrukerne oppgir at de kastet kjøttet og fisken fordi det var utgått på dato. Ved å planlegge innkjøpene bedre og å fryse ned mat vi ikke kommer til å spise, kan svinnet reduseres.
Riktig oppbevaring
Rester etter middagen skal alltid avkjøles og så raskt oppbevares i kjøleskapet under lokk.
Frukt som epler, pærer, kiwi, nektariner, plommer og avokado kan modnes på benken og legges deretter i kjøleskapet.
De fleste grønnsaker kan med fordel oppbevares i kjøleskapet. Unntak er bl.a tomat som også vil smake bedre hvis de får ligge i romtemperatur.
Melkeprodukter som er uåpnet og har vært lagret kjølig kan ha mye lengre holdbarhet enn merkingen. Dette gjelder spesielt syrnede produkter som yoghurt, kefir og rømme. Men også melk og fløte.
Kjøleskapet ditt bør holde mellom 2 og 4 ̊C. Legg lett bedervelig mat nederst da det gjerne er kaldest der. Forskning fra Nofima viser at fersk fisk får opptil dobbel holdbarhet ved å bli oppbevart ned mot null grader. Når du handler, start rask nedkjøling av matvarene.
Denne maten holder lenger enn du tror
Kilder: matvett.no, Framtiden i våre hender, Østfoldforskning
