Gjør bevisste og sunne valg når du setter pølser på middagsbordet.
Vi nordmenn er veldig glade i pølser. Totalt selges det pølser for over fire milliarder kroner i året her i landet, og i snitt betyr det at hver av oss spiser 30 pølsemåltider per år. Det har riktignok vært en liten salgsnedgang de siste årene, men pølser er fortsatt å finne på mange middagsbord.
For mange av oss er grillsesongen høysesong for pølsespising; nygrillede pølser på varme sommerdager, og gjerne et helt lite måltid i form av ventepølser før vi setter oss til bords med grillribbe, flintstek og en saftig biff. Det at vi får gode pølser med lavt fettinnhold, som også er konkurransedyktige på pris, er derfor av stor betydning for den norske folkehelsen.
Det at vi får gode pølser med lavt fettinnhold, som også er konkurransedyktige på pris, er av stor betydning for den norske folkehelsen.
Mer kjøtt og mindre fett
Kjøttindustrien har heldigvis blitt flinkere til å lage ulike pølseprodukter med lavere fettinnhold, men fortsatt er det forbedringspotensial. Vanlige pølser innholder masse fett, også mye mettet fett som kan øke kolesterolet. I tillegg har pølsene et høyt saltinnhold.
Sunnere pølser inneholder derimot mer kjøtt og mindre fett, og målet bør være at pølser med redusert fettmengde skal bli den nye standarden på markedet.
Velg riktig
De aller fleste pølser innholder kjøtt fra storfe eller svin samt fett, melk, potetmel og krydder.
I tillegg finnes det pølser med renere svinekjøtt samt pølser av kalkun og kylling.
De nøkkelhullsmerkede alternativene har omtrent 30 prosent færre kalorier og halvparten av fettinnholdet sammenlignet med vanlige pølser.
Hvilken pølse du tar med deg fra butikken er derfor av stor betydning, men velger du de nøkkelhullmerkede variantene tåler du nok noen ventepølser i løpet av sommeren.