En av tre elever på yrkesfaglig studieretning dropper ut av skolen. For mange er årsaken at de føler at avstanden mellom teori og praksis blir for stor.
I rapporten Rustet for arbeidslivet har KIWI sett nøyere på noen av utfordringene Norge står overfor når det gjelder yrkesfaglig utdanning og butikkarbeid spesielt.
Bakgrunnen er blant annet det høye frafallet på yrkesfaglige studieretninger i videregående skole.
På siden av arbeidslivet
En teoritung skole kan være en utfordring. Elevene tar fatt på yrkesopplæring for å ruste seg for fremtiden, men det blir ofte for langt mellom skolebenken og yrkeslivet.
Samtidig havner stadig flere på sidelinjen av arbeidslivet, og særlig er det vanskelig for personer med utenlandsk etternavn og nordmenn med annerledes bakgrunn å få jobb i Norge.
En tredje utfordring er butikkyrkets omdømme. Til tross for at vi har 3800 dagligvarebutikker fordelt over hele landet, og 74 prosent av oss er innom en av disse flere ganger i uka, er butikkmedarbeidere blant yrkesgruppene med lavest anerkjennelse. Dette går utover både yrkesstoltheten og arbeidsgleden til dem som velger en jobb i bransjen.
Karakter er viktigere enn karakterer
KIWIskolen står for en løsning i småskala på disse utfordringene. Her skreddersys kursene slik at kursdeltagere gjennomgår tilpasset teori og praktiserer læringen i butikken de er utplassert i. Deretter kommer de tilbake til KIWIskolen for evaluering. Dette sikrer en tett kobling mellom teori og praksis og opp mot stillingen man har eller skal få i KIWI.
Bakgrunnen til kursdeltagerne ved KIWIskolen er svært forskjellig. Noen har høyskoleutdanning, mens andre har slitt seg gjennom ungdomsskolen eller mangler utdannelse fra hjemlandet. Personlige egenskaper er nemlig langt viktigere enn karakterer og utdanningsnivå, og KIWI ønsker seg kun de mest motiverte medarbeiderne. Ved å stille høye krav til de som går på skolen, og gi hver og en følelse av å bli sett, skapes vinnere både blant høyskoleutdannede, lærlinger, flyktninger og elever som har droppet ut fra videregående.
Ønsker fagbrev
For å løse noen av dagens utfordringer, ønsker KIWIskolen seg et tettere samarbeid om yrkesfaglig opplæring mellom privat og offentlig sektor. I dag får traineer, assisterende butikksjefer og butikksjefer som går ut av KIWIskolen et kursbevis ved endt kurs og gjennomførte eksamener. KIWI ønsker å formalisere utdannelsen slik at kursdeltagerne får fagbrev etter fullført løp. Foreløpig har 10 000 elever gått ut av KIWIskolen, og da bør tiden være moden for å ta kursbevis til fagbrev.
KIWI mener dette kan være et viktig skritt på veien mot å gjøre utdannelsen og yrket mer ettertraktet.
