Hvorfor er mye frukt og grønt pakket i plast?

Er du én av dem som irriterer deg over all plast rundt frukt og grønnsakene i butikken? Du er ikke alene. Men fjerner vi emballasjen rundt frukt og grønt dukker et annet miljøproblem opp: matsvinn. 

– Den største miljøbelastningen ved frukt og grønt er at produktet blir kastet istedenfor å bli spist, sier Anne Marie Schrøder i Matvett. 

• Dette gjør vi i KIWI for å redusere unødvendig bruk av plast 

Emballasjens oppgaver 

Frukt og grønt er ferskvarer som inneholder fra 75 til 96 prosent vann. 

I romtemperatur vil en gulrot, agurk eller paprika som ikke er pakket i plast fort tørke ut. Da havner den ofte i søpla. 

Plasten rundt vil beskytte grønnsakene, og de kan holde seg lenger i kjøleskapet. Ressursene som går med til å produsere emballasjen utgjør cirka 10 prosent av de ressursene som går med til å produsere gulroten, og det er derfor viktig at hindring av matsvinn skal være en høyere prioritert. 

I Norge kaster vi i følge statistisk sentralbyrå cirka 77 kilo spiselig mat hvert eneste år per innbygger. En av årsakene er feil eller mangelfull emballering som gir maten skader eller kortere holdbarhet. 

– En følge av ikke å bruke emballasje er at vi kaster enda mer mat enn vi gjør i dag. Dermed må vi produsere mer mat, med de miljøbelastningene som hører med, forklarer Schrøder.

Kampen mot plast fortsetter  

I KIWI jobbes det kontinuerlig med å redusere plast, der det ikke går på bekostning av holdbarhet. I begynnelsen av 2018 startet et prosjekt i regi av NorgesGruppen, i samarbeid med BAMA, hvor målet var å redusere plast på forbrukerpakninger med 25 % innen 2020. Prosjektet ble avsluttet september 2019, med nesten 30% reduksjon. 

- En slik prosess krever mye prøving og feiling, forteller kategorisjef for frukt og grønt i NorgesGruppen, Pål Westby.

Opprinnelig var blant annet 2-pakningen med avokado pakket inn i et plastbeger, med plast rundt. 

– Først erstattet vi ganske enkelt plastbegeret med papp, men det tok 2 år før vi fikk fjernet plasten rundt. En slik endring krever utvikling av nye maskiner til når de pakkes, og det tok lang tid. Sånn er det med mange produkter. Vi har vært tidlig ute og gått step-by-step, fortsetter Pål Westby.

Resultatet ble en plastreduksjon på over 30 tonn KIWI, kun på avokado! Noe som er en vesentlig stor del av den totale reduksjonen på over 270 tonn plast bare i KIWI. 

Innen varegruppen frukt og bær var det flere produkter som fikk helt ny emballasje som følger av prosjektet. Her ble det redusert hele 90,5 tonn plast i KIWI. Reduksjonen kom hovedsakelig fra bytte av plast til papp i poser og begre. I tillegg til fjerning av plastlokk på bærkurvene. Den da nyskapende blåbærshaken i papp vant Scan-pack prisen for emballasje i Skandinavia 2019. Både blåbær og jordbær er eksempler på produkter som har gått fra å være heldekket i plast, til langt bedre løsninger. 

Avokado og blåbær er bare to eksempler fra det store emballasjeprosjektet som omfattet mange produkter, fra druer til tomater. Dette har ført til at det samlet har blitt kuttet over 220 tonn med plast i KIWI per år. 

Matsvinn trumfer plasten  

Selv om det har vært flere suksesshistorier innenfor plastreduksjon, dukker det stadig opp utfordringer. Emballasjen på gulrot har vist seg å være en av dem. Det har latt seg gjøre å fjerne plastbegeret, men å fjerne plasten rundt var ikke like vellykket. Det viste seg nemlig å øke matsvinnet uforholdsmessig mye. 

– Der vi ser matsvinnet går opp, så går vi tilbake igjen til plast frem til vi finner en bedre løsning. Det er viktig at plastreduksjon aldri går på bekostning av matsvinn. Matsvinn trumfer plasten, avslutter Westby.