Et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet er grunnleggende faktorer for å bevare en god helse, men vi nordmenn klarer ikke følge helsemyndighetenes kostholdsråd.
Hensikten med disse rådene er å bedre helsen vår og forebygge sykdom. Likevel har vi aldri vært mindre aktive enn nå, og vi har aldri vært tyngre. Overvekt og fedme øker i omfang og stadig flere er i risikogruppen for å utvikle hjerte- og karsykdommer og diabetes type-2. De siste årene har rådene gitt konkrete anbefalinger i forhold til mengde. Det skal gjøre det enda lettere for oss å ta riktige valg så vi holder oss friske og sunne. Men klarer vi å følge rådene?
Mindre sukker
- Vi vet, ut i fra engros data og forbruksundersøkelser, at det norske kostholdet har hatt flere positive utviklingstrekk de siste 40-50-årene, sier professor i ernæring, Lene Frost Andersen. For det første viser tallene at forbruket av sukker har gått ned hvert år siden 2001. Brus er fortsatt den største kilden til sukker, og bidrar til at hver og en av oss får i seg gjennomsnittlig 6 kg sukker i året.
Mer fett
Når det gjelder fett gikk også forbruket i en lang periode i riktig retning.
- Fra midten av 1970-tallet og frem til begynnelsen av 90-tallet var det en nedgang i kostens fettinnhold. Sammensetningen av fettsyrer endret seg i ønsket retning ved at inntaket av mettet fett og transfettsyrer ble mindre. Dessverre ser det ut som den positive endringen nå har stoppet opp, sier Frost Andersen.
Viser forbruket i husholdningen
Det er likevel greit å være klar over at dataene som brukes til å si noen om trender og utviklingen i det norske kostholdet er basert på engros data og forbruksundersøkelser.
- Disse dataene sier ikke direkte noe om hva hvert enkelt individ spiser, men hva som er tilgjengelig og hva som forbrukes i husholdningen, sier Frost Andersen.
Verdens beste bærspisere
Når det gjelder inntaket av frukt og grønnsaker, så ser det ut til at stadig flere av oss følger oppfordringen om å spise «fem om dagen». De siste ti årene har grønnsaksforbruket på engrosnivå økt med drøyt 20 prosent mens forbruket av frukt og bær har økt med nesten 20 prosent. Og når det gjelder inntak av bær er vi nå ledende i verden! Likevel bør vi bli enda flinkere.
Ligger under anbefalt mengde
- Selv om utviklingstallene viser at det har vært en gunstig utvikling i forhold til grønnsaker, så har vi stadig et stykke vei å gå. Dette gjelder ikke bare voksne, men også barn og unge kan med fordel øke forbruket av spesielt grønnsaker, sier Frost Andersen. Voksne nordmenn spiser gjennomsnittlig 370 gram frukt og grønt hver dag. Det betyr at vi bare spiser litt over halvparten av det som er den daglige anbefalingen om 500 gram daglig.
Fisk og fiber
I tillegg til at vi bør bli flinkere til å ha grønt på tallerkenen, bør vi også spise mere fisk og mere grove kornprodukter. Fisk inneholder gode fettsyrer og vitamin D som er viktig for helsen vår, mens et daglig inntak av fiber blant annet kan forebygge kreft
Syke av salt
En av de store utfordringene i kostholdet vårt nå er salt. Vi spiser mye halvfabrikata og bearbeidet mat som inneholder mye salt. Hver nordmann spiser gjennomsnittlig 10 gram salt per dag. Det er nesten dobbelt så mye som anbefalt mengde og det gjør oss syke. Over 30 % av befolkningen har høyt blodtrykk og ligger i faresonen for å utvikle hjerte- og karsykdom. For denne gruppen er det ekstra viktig å redusere saltinntaket, og menn bør være litt ekstra påpasselige.
Vanskelig å måle
- Vi har gjort noen beregninger på saltinntaket blant voksne som viser at rundt 80 % av mennene og 50 % av kvinnene får i seg for mye salt. Men det å måle saltinntaket er utfordrende, og derfor blir beregningene vi har laget upresise. Vi har ikke informasjon om hvor mye bordsalt som brukes og heller ikke hvor mye salt som blir tilsatt under matlagingen hjemme, sier Frost Andersen.
