For første gang har de ulike norske kostholdstypene blitt identifisert. Se hvilken du kjenner deg igjen i.
Er du den sunne, lykkelige og godt voksne typen, som gjerne lager måltider fra bunnen av til hele familien? Eller kanskje du faller inn under gruppen ung og bekymringsfri, som gjerne spiser litt usunt?
Nå har nordmenns kostholdsvaner blitt kartlagt, og det viser seg at vi er langt fra så like i matveien som mange kanskje hadde trodd.
Tre hovedgrupper identifisert
Nye tall fra YouGov deler oss inn i tre hovedgrupper. De fleste faller inn under gruppen som vet at de bør spise sunnere, men som strever med å klare det.
– Dette er kostholdstyper jeg kjenner godt igjen fra når jeg er ute og holder kurs, sier Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog og doktorgradsstipendiat på Oslo Universitetssykehus, Ullevål.
Unge ser på vekt, eldre på helse
– De som er minst interessert i å gjøre noe med kostholdet sitt, er de som er unge, spiser usunt, men er bekymringsfrie så lenge de holder vekta nede. Det er typisk at yngre mennesker er mest opptatt av vekt og ikke helse - og jo eldre man blir desto mer blir man opptatt av helse, og mindre av vekt, sier Sundfør.
Her er kostholdstypene – sjekk hvor du passer inn
Den tradisjonelle familien med dårlig samvittighet
Du gjør så godt du kan for å spise og leve et sunt liv sammen med familien. Likevel har du alltid dårlig samvittighet for at familien ikke spiser sunt nok. Du føler at tidsklemma ikke lar deg lage sunn og god mat, og dessuten er du redd for at det koster for mye.
Du mener det gir mye status å lage mat fra bunnen av, men blir forvirret av alle rådene fra ernæringsekspertene. Du er veldig enig i at sunn mat er nøkkelen til et godt liv. Som regel har du faste dager hvor du og familien prøver å spise sunt, oftest på mandag og onsdag.
Typisk for gruppen
- Ønsker å spise sunnere, men mangler selvdisiplin
- Konstant dårlig samvittighet
- Redd for at sunn mat koster for mye
- Mener at sunn mat er nøkkelen til et godt liv
De unge usunne, men bekymringsfrie
Du mener et godt liv ikke er avhengig av sunn mat og trening, og det gir deg liten status å lage maten fra grunnen av. Du sier at du gjerne vil endre på måltidsvanene, men mangler motivasjon – usunn mat bekymrer deg egentlig lite.
Har du familie, har du har heller ikke dårlig samvittighet for de ikke får i seg sunn nok mat. Du bruker mindre penger på mat enn de andre gruppene.
Typisk for gruppen
- Spiser usunt med god samvittighet
- Mener et godt liv ikke er avhengig av sunn mat
- Kan tenke seg å endre på vanene, men mangler motivasjon
- Mener det gir lite status å lage mat fra grunnen av
Den sunne, lykkelige og godt voksne
Dette er gruppen med høyest gjennomsnittsalder – og hører du til her, lever du et veldig sunt liv sammen med din familie. Du synes ikke det er tidkrevende eller spesielt dyrt å lage sunn mat.
Derfor lager du nesten all mat fra bunnen av hver dag hele uken – og du synes dette gir litt status. Du synes det går helt greit å følge ekspertenes kostholdsråd, og mener bestemt at sunn mat er nøkkelen til et godt liv.
Typisk for gruppen
- Lever et sunt liv med familien
- Koser seg med å lage sunn mat fra grunnen av hver dag
- Følger enkelt ekspertenes kostholdsråd
- Mener absolutt at sunn mat er nøkkelen til et godt liv
(Kilde: YouGov)
Bli en sunnere kostholdstype
Rutiner og vaner er vanskelige å forandre på – og når man først hører til en usunn kostholdsgruppe, kan det være utfordrende å komme seg ut av den.
– De som har de aller største utfordringene med å gjøre endringer, er de som har en hverdag som inneholder få rutiner, sier ernæringsfysiolog Tine Sundfør.
– Om du for eksempel jobber skift eller er veldig mye på reise, kan det være vanskelig å holde på rutiner, inkludert matrutinene.
Vaner dannes i barndommen
Det er alltid vanskelig å endre på det man lærte (eller ikke lærte) som barn, også når det gjelder kosthold.
– Fordi vi lærte å pusse tennene da vi var små, gjør vi det selv om vi rangler hjem fra julebord klokka fire om natta, sier Sundfør.
– Men hvis vi skulle begynt med det i voksen alder, tror jeg vi ville ha glemt det annenhver dag, minst! Slik er det også med gode og dårlige matvaner.
(Kilde: Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog og doktorgradsstipendiat på Oslo Universitetssykehus, Ullevål)
