Ost er å finne i nesten alle kjøleskap, og faste hvite oster kan spises av de fleste. Også av deg som er gravid eller laktoseintolerant.
Når du er gravid er det noen ting du må være litt forsiktig med. Du har sikkert hørt at du bør unngå rått kjøtt og rakfisk, og noen har kanskje også nevnt at du ikke bør spise ost.
Når det gjelder ost stemmer det imidlertid kun delvis, for de aller fleste ostevarianter du finner i norske butikker kan trygt spises av gravide også. Dette gjelder blant annet de vanligste harde, hvite ostene du finner i ostedisken.
Noen må varmebehandles
Ved varmebehandling drepes Listeria-bakterien, som ikke er skadelig for deg og meg, men som kan være farlig for fosteret.
– Gravide advares også mot å spise myke muggoster, da det har vært hendelser da gravide har fått i seg bakterier etter å ha spist slik ost. Når det gjelder upasteurisert parmesan og annen ost, kan den imidlertid spises dersom du selv varmebehandler den, for eksempel på pizza, forklarer hun.
Ifølge Opplysningskontoret for meieriprodukter er det også trygt for gravide å spise brunost, pasteuriserte smøre- og tubeoster og fetaost.
Naturlig laktosefrie oster
– Mange som er laktoseintolerante er ikke klar over at de kan spise vanlig gulost. Denne er nemlig naturlig laktosefri, sier Sundfør.
I tillegg inneholder smøreoster, tubeoster, mozzarella og franske oster som brie og camembert svært lite eller ingen laktose. Dette vil du ofte også finne informasjon om på pakken.
– Årsaken til at det er slik, er at det er kasein og ikke myse som er hovedingrediensen i hvit ost, og hoveddelen av laktosen eller melkesukkeret finnes i mysen. Det er denne delen av melken som brukes når man lager brunost, derfor vil de som er laktoseintolerante ofte reagere på brunost, forklarer hun.
Finn din laktosegrense
Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør presiserer at dette gjelder dem som er intolerante mot melk, og ikke de som er allergiske. Er du allergisk mot melk er det melkeproteinet og ikke melkesukkeret du reagerer på, og da vil inntak av ost kunne gi en allergisk reaksjon.
– Det er ikke farlig å få i seg melk dersom man er laktoseintolerant, men det kan føre til ubehag som luft i magen, kvalme og diaré. Det varierer imidlertid hvor mye man tåler, så her må du prøve deg litt frem for å finne din toleransegrense, sier hun.
For noen går det for eksempel greit å spise mykere dessertoster, som inneholder noe laktose, mens andre reagerer på dem.
– Og for de fleste går det også greit å spise cottage cheese, legger hun til.
Ost er både sunt og godt
– Ost inneholder i likhet med andre melkeprodukter mye kalsium, jod, protein og B-vitaminer. I tillegg inneholder ost en del mettet fett, som er vist å kunne øke kolesterolet og risikoen for hjerte og karsykdom, sier Sundfør.
Studie: Påvirker ikke kolesterolet
De generelle kostholdsrådene anbefaler oss derfor å fortrinnsvis velge magre meieriprodukter. Nyere forskning kan imidlertid tyde på at helfete oster ikke påvirker kolesterolet på samme måte som mettet fett fra andre meieriprodukter som smør, fløte og rømme. I en dansk studie fra 2015, så man at fet ost verken økte kolesterol eller vekt sammenlignet med mager ost.
– En ny oppsummeringsartikkel, som har sett på alle studier som omhandler forskning rundt inntak av ost og risikoen for hjerte og karsykdommer, viser tilsvarende resultater. I motsetning til hva man lenge har trodd, øker ikke nødvendigvis helfet ost risikoen for hjerte og karsykdom, og ingenting i oppsummeringsartikkelen tyder på at helfet ost øker kolesterolet, opplyser den kliniske ernæringsfysiologen.
Dersom du ønsker å spare på kaloriene kan det uansett være smart å velge magre oster til hverdags, men du kan med andre ord trygt nyte mer smaksrike, fete oster når du har lyst på noe godt.