Vet du hva som er et hjertevennlig kosthold? Ta en sjekk her og finn ut om kostholdet ditt forebygger høyt kolesterol og hjertesykdom.
Et sunt og variert kosthold kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Hvor mange av disse kostrådene fra Helsedirektoratet følger du?
1. Jeg velger oliven- og rapsolje, flytende margarin og myk margarin fremfor hard margarin og smør både i matlaging og på brødet
Bytt ut mettede fettsyrer med mer gunstige umettede fettsyrer. En tommelfingerregel er at jo mykere margarinen er ved kjøleskaptemperatur, desto mer umettet fett inneholder de.
2. Jeg spiser minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag
En porsjon tilsvarer en god håndfull, eller cirka 100g, og halvparten av de fem porsjonene bør være grønnsaker. Spis minst fem porsjoner og gjerne mer.
3. Jeg spiser grove kornprodukter fremfor fine
Mange er bevisst på å velge grovt brød og knekkebrød, men husk at også lefser, pitabrød, pizzabunnen, pasta, bagetter, rundstykker og annet bakverk blir sunnere med mer fullkorn. De grove kornproduktene bør til sammen gi 70-90 gram fullkorn hver dag.
4. Jeg spiser magre meieriprodukter hver dag
Se etter nøkkelhullmerket når du velger meieriprodukter, det gir god veiledning.
5. Jeg spiser fisk til middag og som pålegg, tilsvarende minst to middagsporsjoner hver uke
Dette tilsvarer 300-450 gram ren fisk i uken. Minst 200 gram bør være fet fisk.
6. Jeg spiser en liten håndfull usaltede nøtter hver dag
Nøtter bør inngå i et variert kosthold, en håndfull om dagen er passelig mengde.
7. Jeg velger magert kjøtt og begrenser inntaket av bearbeidet kjøtt
Mengden bearbeidet kjøtt bør begrenses mest mulig, og rødt kjøtt bør begrenses til 500 gram per uke.
Sykdommer som kan unngås
– Sammen med kreft og diabetes type 2 er hjerte- og karsykdom de største folkesykdommene i Norge. Dette er våre største folkehelse sykdommer og de kan i stor grad forebygges slik at vi unngår at folk blir rammet i ung alder, sier klinisk ernæringsfysiolog med doktorgrad i ernæring, Tine Sundfør.
Heldigvis vet vi i dag mye om hvordan vi bør spise og leve for å ta best mulig vare på hjertet. Helsedirektoratets kostholdsråd er et godt utgangspunkt.
Dette er sunt fett
Fett er ikke nødvendigvis et ord som umiddelbart forbindes med et sunt og hjertevennlig kosthold, men her er det store forskjeller. Ifølge Helsedirektoratets kostholdsråd for fett anbefales produkter med lite mettet fett, som matoljer, flytende margarin og myk margarin.
– Alle produktene fra Vita hjertego’ er laget med tanke på at de skal gjøre det enkelt for deg å opprettholde et normalt kolesterolnivå, sier helse- og ernæringssjef for Vita hjertego’, Marte Gjeitung Byfuglien.
Et viktig fellestrekk ved produktene er at de er laget med planteoljer, som raps- og solsikkeolje. Dette er oljer som er rike på det sunne, umettede fettet.
– Et eksempel er Vita hjertego’ margarin, som inneholder hele 68 gram umettet fett per 100 gram. Dette er tre ganger mer enn meierismør, forklarer hun.
Lettere måltid med Vita hjertego’
Med kostholdsrådene i bakhånd, er Vita hjertego’ Margarin, Vita hjertego’ Lett og Vita hjertego’ Optimal olje tre produkter du trygt kan sette på handlelisten til ukeshandelen. Hver av produktene er gode enten hver for seg eller i kombinasjon til ulike oppskrifter.
Her får du to smakfulle forslag med bruk av Vita hjertego’ lett margarin, Vita hjertego’ margarin og Vita hjertego’ Optimal olje.
Saftig proteinbrød
Vita hjertego’ Optimal olje egner seg svært godt til blant annet bakst, og dette saftige brødet vil garantert gjøre seg ekstra godt med Vita hjertego’ Lett margarin, både til frokost og matpakker.
Oppskriften på brødet finner du her
Havregrøt med egg
Frokostfavoritten med en ekstra kremet, rund og god smak. Med egg i havregrøten får du i tillegg tilsatt proteiner, som gjør at den metter ekstra godt.
Oppskriften på grøten finner du her
Rask forbedring
Mye mettet fett i kostholdet er en av hovedårsakene til at det skadelige LDL-kolesterolet blir for høyt, og dette øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Forhøying av kolesterolet kan skje relativt raskt, men det at det er høyt en kort periode er ikke i en risikofaktor.
– Kolesterolet vil for eksempel være litt høyere for de fleste i januar etter juleferingen med mye mettet fett og lite frukt og grønt. Det positive er at hvis man legger om kostholdet og spiser sunt igjen, vil det regulere seg igjen i løpet av 2-3 uker, beroliger klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør.
Frukt, grønt og belgfrukter bidrar til å senke kolesterolet. Også grovt korn, og særlig havregryn, har god effekt.
Ta en kolesterol-sjekk
Sundfør anbefaler at alle over 40 år kontrollerer kolesterolnivået jevnlig. Risikoen øker nemlig med alder, og særlig dersom søsken, foreldre eller besteforeldre har eller har hatt høyt kolesterol eller hjertesykdom.
– Det er mange flere enn de som selv vet det som har høyt kolesterol, og det er ikke nødvendigvis bare de som er overvektige. Også slanke mennesker kan ha et dårlig kosthold og høyt kolesterol. Man regner med at mer enn 50 prosent av den voksne befolkningen i Norge har forhøyet kolesterol, forteller hun.
Kolesterolet sjekkes enkelt ved hjelp av en blodprøve. Gjerne samtidig som blodtrykket og blodsukkeret måles.