;

Bli en matredder og spar penger samtidig!

Hvert tiende minutt kastes fem tonn fullt spiselig mat i Norge. Forbrukerne står for over halvparten av dette svinnet, og dagligvarebransjen og matprodusentene står for sin andel. Sammen kan vi gjøre en forskjell. Her får du tips til hvordan du enkelt kan sørge for mindre matsvinn og spare penger i samme slengen.

– Det var en realitysjekk for meg å bli bevisst hva vi selv kastet av spisbar mat. Jeg ble egentlig ganske sjokkert, sier Mette Nygård Havre.

Hun driver folkebevegelsen «Spis opp maten» og vil motivere folk til å kaste mindre spiselig mat. Engasjementet startet for fem år siden, da hun jobbet i avfallsbransjen. Hun ble overrasket over å se hvor mye spiselig mat som ble kastet. 

– En gjennomsnittsfamilie på fire kaster ganske mange tusenlapper hvert år, fordi man ikke klarer å spise opp maten man handler inn. Over 22 milliarder kroner går rett i søpla i Norge.

I 2019 kastet vi i Norge mer enn 417 000 tonn spiselig mat. Det utgjør 42,6 kg mat fra hver og en av oss på hjemmebane hvert år. Et av FNs bærekraftsmål er at matsvinnet globalt skal halveres innen 2030, og for å lykkes med det må forbrukerne gjøre en innsats. Økt kunnskap og bevissthet rundt eget avfall er et godt skritt på veien. 

– De tre viktigste punktene til å få mindre matsvinn er få oversikt, ha respekt for maten og gjør det gøy å redde mat. Det må gå litt sport i det, mener Mette.

Hele familien skriver handleliste.
Hele familien involveres når ukemenyen planlegges.

Hun involverte mannen og barna Oskar og Matilde for å finne ut hvor flinke de selv var til å spise opp maten de kjøpte. Først måtte de få oversikt. Det holdt ikke å veie matavfallet, det ble samlet i en boks på kjøkkenbenken. Hver dag gikk familien gjennom hva som faktisk ble kastet den dagen. 

– Vi fant brødskiver fra matpakken, bananskall og middagsrester. Vi så at vi måtte bli flinkere til å bruke maten vi hadde i kjøleskap, fryser og skap før vi kjøpte inn mer. 

Resteglede i matpakken

Familien Nygård Havre er ikke alene om å kaste middagsrester. Det topper listen over hva som går i søpla, etterfulgt av brød og bakervarer og frukt og grønnsaker. Mange rester ender bakerst i kjøleskapet og der går det fort i glemmeboken. 12 år gamle Oskar elsker restemat og er glad i å ha middagsrester med på skolen eller spise det etter skoletid.

–  Vi har fått en vane med å putte middagsrester rett i skåler eller bokser og inn i kjøleskapet, på hyllen for det som må spises først. Har barna mat igjen på tallerkenen, legger de det i en boks, skriver navnet sitt på en lapp og spiser det senere, forklarer Mette. 

Oskar og Matilde får ofte med rester av pastasalat, fiskekaker eller suppe på skolen. De merket kjapt at restegleden smittet over på klassekameratene.

–  Det var gøy, det er jo veldig lite som skal til for at du kan påvirke andre positivt. En liten bevissthetsendring og du er i gang. Det kan være motiverende at du både gjør noe bra for miljøet, men også for egen lommebok, sier Mette.

Middag for én

Anette Sjøstrøm lager middag hver dag

18,3 prosent av nordmenn bor alene i Norge, noe som tilsvarer 974 200 nordmenn. Anette Sjøstrøm lager seg middag hver dag. Hun har kjøpt kokebøker med oppskriftsberegning til én eller to for at det skal være enklere å beregne riktig mengde mat. 

– Det er ikke alltid lett å lage middag til én person. Ofte lager jeg en litt større porsjon og så blir det to middager den uken, eller jeg fryser halvparten.

Anette er student og prøver å være flink til å planlegge ukens middager for å bruke opp maten. 

– Jeg prøver å finne ut hvor lite jeg kan kjøpe av gangen og hva som kan kombineres uten at det blir dårlig. Men det er litt vanskelig hvis jeg skal ha en middag med flere ingredienser. 

Hos Anette går lite mat i søpla, men noen ganger må middagsrestene kastes. 

–  Det er enklere å kjøpe mindre pålegg og dermed enklere å spise opp det jeg kjøper til frokost, lunsj og kveldsmat. Frukt og grønnsaker spiser jeg til alle måltider, så det spiser jeg opp.

På mandager handler Anette på sin lokale KIWI. Der sjekker hun hylla for nedprisede varer. 

–  Jeg kjøper mye på tilbud og fryser ned i porsjoner. Jeg tar opp et stykke fisk eller en kyllingfilet og fryser resten. Da er det enklere å ikke kaste, sier hun, og legger til:

– Motivasjonen min er økonomisk, men det er motiverende nok i seg selv på et studentbudsjett. 

Tar ansvar

Dagligvarehandelen og leverandørene har de siste årene hatt fokus på bærekraft, med redusert matsvinn som en del av det. KIWI har de siste årene innført en lang rekke konkrete prosjekter og tiltak for å bli en mer bærekraftig bedrift. Å hjelpe med kundene å ta sunnere valg og å redusere matsvinn er to av de viktigste satsingsområdene. Innsatsen gjorde at KIWI i fjor ble kåret til Norges mest bærekraftige merkevare.

Handle frukt
Innsatsen for matsvinn og sunnhet sendte KIWI til topps i merkevareundersøkelsen Sustainability Brand Index.

I tillegg til diskene med nedpriset mat har mange KIWI-butikker en avtale med veldedige organisasjoner om at de kan hente mat som snart går ut på dato. Serien “middag for én” kan bidra til at du slipper å kjøpe, lage og kanskje kaste er mat enn du trenger. I tillegg har vi droppet kvantumsrabatter fordi det ikke skal lønne seg å kjøpe mer enn du trenger.

Planlegging = tid og penger

Jente som lukter på melken.

Også hos familien Nygård Havre ble ukeplanlegging nøkkelen til mindre matsvinn. Ungene er med og finner på hva som kan lages av maten som er i hus. 

– Det er så typisk at ungene sier «å, så kjedelig» om det vi skal ha til middag, men hvis de har vært med å planlegge er det mye enklere. Det sparte meg for vanvittig mye tid og det sparte oss for mye krangling. I tillegg sparte vi penger, sier Mette. 

Skal barna ha respekt for maten og hvor den kommer fra, må de få mer kunnskap. De må få slippe til på kjøkkenet. 

– Det synes jeg er ekstremt viktig. Det er alfa og omega at de får være med å ta, føle og smake på maten, ikke bare snakke om det. Se, lukt og smak er noe barn lærer raskt, og jeg vil påstå det er veldig enkelt å gjøre barna litt interessert i å redde mat.

I familien Nygård Havre ble matavfallet raskt redusert. Mette mener alle kan bli matreddere, uansett livssituasjon.

– Noe av de viktigste jeg prøver å formidle er at det å redde mat er veldig enkle ting som absolutt alle kan gjøre. Det er fullt mulig å få det til, også om man er i tidsklemma.

Matredder-Mettes 11 beste tips

  • Se, lukt og smak på maten før den går i søpla
  • Legg inn en fast restedag i uken
  • Send med middagsrester i matpakken
  • Skjær opp brød og legg i fryseren. Ta kun opp det du skal bruke
  • Kjøp halvstekte rundstykker og stek akkurat det du trenger
  • Spis opp tørt brød, lag arme riddere eller brødkrutonger av brødrester
  • Meieriprodukter over dato blir nydelige vafler
  • Lag wok av slitne grønnsaker
  • Lag eksperiment med ungene, kutt opp den slappe gulroten eller salaten, legg noen timer i vannbad og se hva som skjer
  • Forsyn deg flere ganger fremfor å ta mye en gang
  • Passe på temperaturen i kjøleskapet. Maten trives best mellom 2 og 4 grader