Nå er det på tide å slippe poteten inn i varmen igjen

Styrer du unna poteter fordi du har hørt at det er usunt? Poteten har fått et ufortjent dårlig rykte, og det er på høy tid å sette den på middagsbordet igjen.

Mens tidligere generasjoner vokste opp med potet på bordet nesten hver dag, er nok ikke dagens barn og unge like vant til å få servert potet som middagstilbehør. Årsakene til dette er flere. Du har kanskje hørt at potet er usunt, synes det smaker litt kjedelig, eller tar altfor lang tid å lage?

Poteten kan bli til "alt"

Ingen av disse oppfatningene stemmer. Potet er langt fra kjedelig og mye mer enn den kokte, tørre knollen du fikk servert ved siden av fiskestykket i barndommen.

– Mange sier at vi må spise mindre potet, men det er feil. Ikke bare er poteter lokale og kortreiste, de har også færre kalorier og flere næringsstoffer enn både ris og pasta, påpeker kokk og tidligere verdensmester Ørjan Johannessen.

Til noen retter er det riktignok fortsatt kokt potet som passer og smaker best, men poteten kan blant annet også ovnsbakes, friteres, stekes, puttes i potetsalat eller moses til stappe. Et stort mer allsidig middagstilbehør skal du faktisk lete lenge etter – og med et svært enkelt triks kan du lett halvere koketiden på travle ettermiddager.

En av Ørjan Johannessens egne favorittoppskrifter med potet, er pizza med tomatsaus, stekte potetskiver og fersk mozzarella.

Bilde

Potet som hurtigmat

Mange velger ofte annet tilbehør fordi de tror det tar langt tid å tilberede potet, men det å koke, steke eller bake potet kan også være fort gjort. Potetene kan gjøres ferdige på 10-20 minutter, og den kan lage seg helt selv mens du gjør andre ting.

Har du dårlig tid kan du kutte poteten i mindre biter før du har dem i ovnen eller du kan dele store poteter før du legger dem i gryten til koking – det er et enkelt hverdagstriks som også reduserer koketiden med en god del minutter.

På travle dager kan det dessuten være kjekt å vite at du ikke trenger å skrelle potetene. Det meste av fiberet sitter nemlig i potetskallet, så vask dem bare godt og spis dem med skallet på.

6 kjappe fakta om potet

  • All frukt og grønt som er merket med Gartner, er dyrket i Norge.
  • Det dyrkes over 300 000 tonn poteter i Norge hvert år – fra Kristiansand i sør til Alta i nord.
  • Potet dyrkes i de fleste land. Kina produserer mest potet av alle land i verden.
  • På den norske sortlisten finnes det rundt 100 poter-sorter, men bare 30 dyrkes i særlig omfang.
  • Poteter som ikke har god nok kvalitet til å brukes til menneskemat brukes enten til potetmel, dyrefôr eller sprit.
  • Poteten er ikke bare bra for deg og meg, den er også et godt valg for miljøet. Velger du norsk potet, som ikke har reist jorden rundt, er potet er et av de minst klimabelastende matproduktene du kan spise.

Kilde: norskmat.no

Bilde

Den lille julepoteten

Det finnes mange forskjellige potetsorter og de har alle egenskaper som gjør dem egnet til ulike retter. En av de mest gjenkjennelige potetene er nok kanskje den avlange, lille bøyde mandelpoteten vi ofte velger til festmiddagene i julen.

Kjøttet i denne delikatessepoteten er gult og har en karakteristisk smak, og mandelpotet er fast tilbehør til rakfisk, lutefisk, torsk, ribbe og pinnekjøtt. Ved tilberedning er det greit å være klar over at mandelpotetene ikke kan behandles som andre poteter (dette gjelder egentlig ikke kun mandel, men alle melne potetsorter), og at feil tilberedning kan føre til oppsmuldrede poteter til julemiddagen.

For å unngå dette, legger du potetene med skallet på i kokende vann. Skur ned platen og la dem koke forsiktig eller trekke i 15-20 minutter. Trekk så kjelen til side og la potetene stå noen minutter før du slår ut vannet. Sjekk med en spiss kniv om potetene er møre. Sett kjelen tilbake på platen uten lokk og la de siste restene av vann fordampe.

Vil du spare tid, eller være helt på den sikre siden, kan du også kjøpe ferdig kokte og skrelte mandelpoteter. Disse varmes opp på 10 minutter, og er klare for servering.

Bilde

Potet er ikke fetende

En annen grunn til potetens svekkede popularitet, er trolig at den ikke lenger blir sett på som like sunn som før. Under lavkarbobølgen tidlig på 2000-tallet fikk vi blant annet høre at potet var fetende, men dette stemmer ikke.

– Sammenlignet med ris og pasta inneholder poteten langt færre kalorier per 100 gram, og samtidig bidrar den totalt sett med mer vitaminer og mineraler, forteller klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør.

Forskning viser også at den ikke påvirker blodsukkeret og insulinnivået i like stor grad som ryktene sier når den inntas sammen med andre matvarer.

Kaloriinnhold per porsjon i poteter, ris og pasta:

  • 110 g potet: 59 kcal
  • 55 gram tørr ris: 195 kcal
  • 75 gram tørr pasta: 260 kcal

Kilde: Bramat.no

Viktige vitaminer i poteter

En passende porsjon med potet er dermed et godt valg hvis du vil leve sunt. Det er tross alt ikke uten grunn at man på 1800-tallet fostret opp store barnekull på potet. Den var en viktig C-vitaminkilde og sammen med kålrot et godt tilskudd i kostholdet.

Poteten inneholder i tillegg til vitaminer store mengder fiber og mineraler som er viktig for kroppen, og anbefales av Helsedirektoratet som en del av et variert kosthold. Siden den inneholder hele 80 prosent vann, blir du dessuten raskt mett og trenger ikke spise så mye annen mat ved siden av.

Bilde

Styr unna grønne poteter

Poteten må lagres mørkt så de ikke får grønnfarge. Dette skjer når poteten utsettes for lys – enten fra sol eller lampe. Når poteten blir grønn utvikles solanin og klorofyll, og solanin er giftig for mennesker og dyr. Det er derfor viktig at du ikke spiser grønne poteter og poteter med grønne flekker.

Slik lagrer du poteter riktig:

  • Poteten bør lagres mørkt og kjølig, gjerne i kjøleskap, på rundt 4 grader slik at de ikke begynner å spire eller tørker ut.
  • Uvaskede poteter kan lagres lenge under gode forhold. Vaskede har mer begrenset holdbarhet.

Kilde: norskmat.no

Potetens historie

Poteten kom opprinnelig fra Sør-Amerika til Europa med de spanske erobrerne på 1500-tallet, og rundt 1750 kom den også til Norge. I nødsårene 1807-1815 erfarte mange nordmenn at poteten kunne gi mat når kornet sviktet i et uår, og den betød dermed større trygghet. Etter 1814 ble derfor potetdyrking vanlig i hele landet og et viktig supplement til kornproduksjon. Poteten tålte jo både regn, og kulde og kunne også dyrkes i nord og oppe i høyden. Potet ble også tørket og malt, bakt med i flatbrødet og lurt inn i grøten.

Kilde: Regjeringen.no

Bilde

Bli KIWI PLUSS-kunde og få 15 prosent Trumf-bonus på all ferskpakket fisk og all fersk frukt og grønt.

Bli KIWI PLUSS-kunde her