Maarud er godt kjent for sitt bidrag til sosiale sammenkomster og hyggelige anledninger, men visste du at produksjonen av potetchipsen også bidrar til næring til blomstene?
Siden produksjonen av potetchips på Maarud startet i 1936, har Maarud rukket å bli Norges største snacksprodusent. De tilbyr et stort utvalg av produkter til kos og glede i de tusen hjem, og mye har forandret seg siden produksjonen startet på Maarud Gaard for snart 90 år siden. Ved fabrikken i Sør-Odal er det nå med kunnskap og kompetanse av NIBIO, blitt etablert et nytt komposteringsanlegg som skal bidra til å holde verdifulle næringsstoffer i omløp.
Minst mulig ressurser går til spille
I gjennomsnitt spiser hver nordmann 6,8 kilo potetgull hvert år, noe som gjør oss til en av de største snacksnasjonene i verden. Prosessen fra en rå potet til ferdig pose potetgull tar cirka 12 minutter, men i produksjonen av potetgull oppstår også flere avfallsprodukter.
Når man produserer potetgull, får man slam fra vasking og snitting av potetene når avløpsvannet renses. Det er også noen ødelagte poteter man ikke kan bruke. Det var fabrikksjef Elling Ødegaard som våren 2020 tenkte at det var flere verdifulle ressurser som gikk til spille her, noe seniorforsker og kompostekspert ved NIBIO, Ove Bergersen, så seg enig i.
– Slammet fra renseanlegget til Maarud er proppfull av næringsstoffer som er gull verdt for god plantevekst. I tillegg er det helt fritt for miljøgifter og tungmetaller, noe som er et godt utgangspunkt for kompost som skal tilføres jord, forteller Bergersen.
Ved fabrikken i Sør-Odal er det etablert et stort og moderne komposteringsanlegg for avfallsressurser, som håndterer de ulike avfallsstrømmene. Gjennom en nøye planlagt og overvåket prosess omdannes avfallet til kompost, som kan brukes og selges videre som blomsterjord.
Soneinndelt komposteringsanlegg
Fabrikken i Sør-Odal er ikke tilknyttet det kommunale avløpsnettverket, derfor har de et eget renseanlegg på området som brukes for å skylle potetene.
– Fordelen med å ha et eget anlegg er at slammet fra rensevannet ikke har vært i kontakt med avløp fra industri eller andre avfallsstrømmer. Det betyr at komposten som slammet omdannes til, er veldig ren, sier Bergersen.
Maarud har forskjellige avfallsstrømmer de må håndtere, derfor kan disse kombineres på ulike vis for å komme frem til den mest ideelle miksen. Et stort område er asfaltert og delt opp i soner, slik at de ulike delene av komposteringsprosessen holdes helt adskilt.
Fra avfall til verdi
Resultatet av komposteringen blir til blomsterjord som er godkjent av Mattilsynet, slik at den kan selges som jord til bed og blomsterpotter.
Langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressurser er et grunnprinsipp i den norske regjeringens politikk, og Maaruds komposteringsanlegg har ikke gått upåaktet hen.
– Denne regjeringen heier på bedrifter som Maarud som skaper nye verdier av det som før ble sett på som avfall. Her ser vi et glimrende eksempel på sirkulær økonomi, sier landbruks- og matminister Sandra Borch til regjeringen.no.
Lederen ved renseanlegget til Maarud, Arild Hansen, ser med engasjement og optimisme på fremtiden med en mer sirkulær produksjon.
– Det har vært noen spennende år hvor vi har lært mye og vi er alle stolte over at det er blitt et vellykket prosjekt som forhåpentlig også kan inspirerer andre til å tenke sirkulært, avslutter Hansen.