Slik setter du opp et matbudsjett

For å ha best mulig forutsetninger for å håndtere stigende utgifter, lønner det seg å sette opp et matbudsjett. Et matbudsjett kan nemlig få stor innvirkning på økonomien din. 

Forsker III ved OsloMet, Marthe Hårvik Austgulen, har vært med på å utforme SIFOs referansebudsjett. Referansebudsjettet er laget som en mal for å vise alminnelige norske forbruksutgifter for ulike typer hushold, med tall fra august 2022. Videre har det blitt laget en kalkulator for forbruksutgifter, som blant annet gir deg muligheten til å regne ut ditt eget matbudsjett.

– Kostnadsberegningene i referansebudsjettet er basert på konkrete måltidslister som er konstruert for en fire ukers periode. Her har vi konkretisert hva personer av ulike aldre og kjønn trenger av varer for å kunne spise sunt og å følge et typisk måltidsmønster, forteller hun. 

Marthe Hårvik Austgulen, forsker III ved OsloMet.

Matbudsjett for en person 

La oss bruke følgende eksempel for å forklare budsjettet. For en person på 28 år, som har en inntekt på 400 000 kroner og bor alene uten bil vil budsjettet se slik ut:

Det gjennomsnittlige matbudsjettet for denne personen vil da havne på 3 570 kroner i måneden. 

Matbudsjett for en familie på fire 

Hvis man derimot tar utgangspunkt i en familie på fire, ser budsjettet annerledes ut. Familien inkluderer for eksempel to voksne med samlet inntekt på 800 000 kroner, et barn på 7 år og et barn på 11 år. 7-åringen går på SFO og i tillegg har familien en bil. Med dette utgangspunktet blir månedlige utgifter for hele husholdet beregnet til å se sånn her ut:

Det gjennomsnittlige matbudsjettet i denne situasjonen vil da øke til 12 730 kroner i måneden. 

Slik kan du spare penger på matbudsjettet

Det første du bør gjøre er å få en oversikt over utgiftene dine. Da er det lurt å gå gjennom bankutskriften og kvitteringer, for å se hvor mye du vanligvis bruker. Ofte bruker vi mange små summer, som sammenlagt blir store beløp. Det kan lønne seg å være mer bevisst på hva du ønsker å bruke penger på og hva du fint kan leve uten.  

– Hvis en skal ta utgangspunkt i referansebudsjettet er det gjerne lurt å først undersøke hvor mye en bruker på mat og drikke i dag, og hvor nærme eller langt unna dette er beløpet i referansebudsjettet. Deretter må en bestemme seg for hvor mye en ønsker å budsjettere med, det kan gjerne gjøres både på måneds- og ukesbasis, sier Austgulen.

Når matbudsjettet er satt, finnes det flere grep du kan ta for å klare å holde deg til det. 

– Mitt beste tips for å klare å følge budsjettet er å planlegge innkjøp, og å holde seg til handlelisten når du er i butikken. Det kan være lurt å planlegge så konkret som mulig ved å lage en ukemeny. Det vil si at du planlegger hva du skal spise og drikke i løpet av en uke.  

Uansett om du lager mat til en person eller en større familie, kan det være vanskelig å beregne matmengden. Derfor kan det lønne seg å være bevisst på hva du gjør med eventuelle rester.  

– Avhengig av livssituasjon kan det være lurt å ha en eller to åpne restedager i uken slik at ikke mat går til spille om planene endrer seg, avslutter Austgulen.

Andre tips for å spare penger på matbudsjett: 

• Sjekk kjøleskap, frys, skuffer og skap for mat du har fra før av, før du skal handle. På denne måten får du oversikt over hva har og hva du mangler. Det er også en fin måte å finne inspirasjon til hva du skal lage til middag. 
• Fryseren kan være til god hjelp for å unngå matsvinn. Det gjelder både rester og mat som er i risiko for å bli dårlig. Her får du tips til matvarer du kanskje ikke visste at kunne fryses. 
• Sjekk prisene. Sammenlign liter- og kilopriser med enhetsprisen, følg med på kampanjer og velg rimeligere alternativer som for eksempel First Price, som er KIWIs billigste alternativ. KIWI har også nedprisingsdisk og konseptet Fortsatt God, der du får gårsdagens brød- og bakervarer til halv pris, og litt ekstra moden frukt og grønt til nedsatt pris til kun ni kroner per kilo. Flere tips til hvordan du kan spare penger på hverdagshandelen finner du her. 
• Bruk sansene til å finne ut om matvarer er dårlige eller ikke. Matvarer er ofte brukbare lengre enn det datomerkingen tilsier. 
• Lag matpakke eller ha med mellommåltid når du skal ut av huset. På denne måten unngå du impulsive kjøp. Det er fort gjort å kjøpe unødvendig mat og snacks i lunsjen, eller på farten til og fra jobb eller skole. Du kan for eksempel ta med gårsdagens middagsrester eller passe på å alltid ha et eple i sekken. 

I Fortsatt God-kassen hos KIWI finner du ekstra moden frukt og grønt til kun 9 kroner per kilo.