Det at Odd-Einar Hjortnæs bruker tid på småpraten med kalvene sine, er én av mange grunner til at du har så god melk på frokostbordet hjemme.
Roboter som holder fjøset rent. En melketank som sender SMS om melka blir for varm. Gressfrø som forskerne kontinuerlig foredler egenskapene på. Og melkebiler som er rullende laboratorier. Det er mye heftig innovasjon bak melka du har på bordet – ikke bare på gården, men hele veien hjem til deg.
Men alt begynner i det små, med kalvene som ble født i sommer:
– En kalv som får mye nærkontakt den første tida, blir en tryggere og roligere ku som spiser bedre og lever bedre, forklarer Odd-Einar. Hjemme på beitet i Asker rusler han fra den ene kalven til den andre og klør dem rundt øra. De har ikke bare et nummer i øret, de har også egne navn – og bonden kjenner dem igjen på lang avstand.
For Odd-Einar er det én ting som er viktigere enn noe annet: At dyra trives, har det godt og holder seg friske.
– Vi vet at kyr som lever godt, ikke bare leverer den beste melka, men også er friskere og melker mer. Norske melkekyr bruker minst antibiotika i verden, og alle har eget, digitalt helsekort knyttet til en nasjonal database, forteller melkebonden.
Melkegårder i verdensklasse
Norske melkedrikkere er heldige: Vårt hvite gull er helt i verdenstoppen på både smak og kvalitet. Det stilles skyhøye kvalitetskrav til alt som skjer både i fjøset, på melkebilen, på meieriet – og på transporten videre ut i butikk.
La oss se på noe av det som skjer underveis, og starte hjemme på gården:
– TINE-bøndene har i flere tiår jobbet systematisk med å drive verdensledende forskning og utvikling, og er nå helt fremst på bruk av ny teknologi. Det har gjort at norske melkekyr i dag er blant verdens friskeste kyr, med et rekordlavt klimafotavtrykk per liter melk, forteller Odd-Einar.
– Halvparten av melka i Norge er melket av roboter som scanner melken for å sjekke kvaliteten, og her inne i fjøset har jeg selv en robot som holder gulvene rene for å sikre topp hygiene og bedre trivsel.
Den klassiske norske melkekua kalles «Norsk Rødt Fe», en rase som nå er eksportert til over tretti land på grunn av sine gode helse og evnen til å produsere mye melk. Norske melkekyr lager i snitt 8 000 liter melk i året. Det er fire ganger så mye som for 75 år siden.
Odd-Einar ser på kyrne som ivrig tygger i seg gress, og han røper at det slett ikke er tilfeldig hva de spiser. Hvert gressfrø han sår, er tilpasset det lokale klimaet av forskere som hele tiden forbedrer gressfrøene.
– Jeg sår timotei, raigras, engsvingel, rødkløver, hvitkløver og lucerne. Og det jeg sådde i år, er bedre versjoner av frøene jeg brukte for noen år siden. Planteforedlerne arbeider med egenskapene i gressfrøene for å sikre at næringsinnholdet blir mer optimalt, og at vi får mer og bedre avling for hvert kilo frø.
Melkebiler med full kontroll
Melka hos Odd-Einar lagres på en melketank som holder nøyaktig fire grader. Hvis temperaturen er feil, sender tanken en SMS til bonden umiddelbart.
Og når melkebilen kommer for å hente melka, har sjåføren faste test-rutiner for å kontrollere at melka er i orden før den tappes på bilen.
Straks bilen kommer fram til TINE-meieriet, analyserer de melka på nytt for å avdekke eventuelle medisinrester eller bakterier.
– Hvis de oppdager noe, er prøvene fra hver gård sporbare med QR-kode. Slik finner de raskt ut hvor feilen ligger, og ikke en dråpe slipper inn på meieriet om det ikke er godt nok. De som leverer melk av ypperste kvalitet, får faktisk også bedre betalt.
Etter hver levering får Odd-Einar en SMS fra TINE-laboratoriet, der han kan studere hvordan melka hans scorer på viktige verdier som innholdet av fett og proteiner. Dette er et direkte resultat av kostholdet han gir kyrne sine.
– Det betyr at det jeg gjorde på gården i går, blir analysert i dag, slik at jeg kan bli enda bedre i morgen! Det er motiverende for en fagmann som meg, sier han med et smil.
Emballasje uten plast
Inne på meieriet blir melken foredlet til over 1 000 ulike artikler: Søt og syrnet melk, yoghurt, rømme og smør, samt et stort mangfold oster og stadig flere laktosefrie produkter.
For å sikre at all melken holder seg godt på vei til butikken, bruker TINE-meieriene en smart metode som ble oppfunnet for over 150 år siden. Melka varmes kjapt opp til 72 varmegrader i femten sekunder, og så kjøles den ned igjen. Dette kalles pasteurisering. Det litt rare ordet kommer fra han som fant det opp: Louis Pasteur.
TINE arbeider hardt for å nå sine klimamål også på emballasjen. Allerede i 2017 nådde de målet om at alle melkekartonger skulle være laget av 100 prosent plantebasert fornybart materiale. Når det går med 30 000 tonn emballasje årlig, får det stor effekt.
Og når melka skal videre til butikkene, velger TINE også nye veier: Selskapets egne lastebiler kjører 57 millioner kilometer hvert år for å få produktene ut til deg og meg. Det tilsvarer 1400 runder rundt jorda. Målet er at all denne transporten skal være over på fornybart drivstoff innen 2030.
Bedre drivstoff med kumøkk!
Samtidig tester de også et nytt drivstoff basert på kumøkk:
– Vi kaller det kukraft. Det er rett og slett biogass laget av kumøkk og matavfall. Med kukraft reduserer vi ikke bare klimagassutslippene fra transporten vår, men vi reduserer også utslippene hos bonden fordi vi tar vare på kumøkka. Og som om ikke det var nok, etter biogassproduksjonen sitter vi igjen med rester som vi bruker som biogjødsel i stedet for kunstgjødsel. Dette er sirkulærøkonomi i praksis, sier Bjørn Malm, leder for bærekraft i TINE.
Tilbake på gården hos Odd-Einar har kyrne lagt seg ned i det frodige gresset for å tygge drøv. Melkebonden tar seg nok en runde for å se at alle har det bra.
– De er ulike typer med ulik personlighet. Men alle har det bra og spiser godt, og leverer i snitt 50 kilo melk hver dag. Det klarer de ikke om de ikke er friske og trives, og det er dét jobben min handler om. Det vi melkebønder gjør i fjøset og på jordet, sørger for at du får verdens beste melk. Det er noe å være stolt av, synes jeg.
Fun facts fra melkegården
- Kyr som lager mye melk, trenger mye drikke. En vanlig melkeku drikker over 100 liter vann hver dag. Men de drikker fort, så alt går ned på rundt fem minutter.
- En nyfødt kalv veier omtrent 40 kilo, men kan reise seg opp og gå etter bare noen få minutter. Litt kjappere enn oss mennesker, som trenger rundt et år.
- Kua har ikke fortenner i overkjeven. Det er derfor hun ikke biter løs gress fra bakken, men i stedet snurrer stråene rundt tunga og napper dem til seg.
- Melkekyr er kloke og sosiale dyr, som er glade i flokken sin. Visste du at en ku kan kjenne igjen og huske over femti forskjellige dyr og mennesker?
- Kua kan ikke se at gresset er grønt. Øynene til kua kan ikke oppfatte fargene rødt og grønt, men gresset smaker heldigvis like godt for det.