Kaloririke boller, pisking av barnløse kvinner og karneval: Fastelavnstradisjonene strekker seg mange hundre år tilbake.
For de fleste av oss er fastelavn først og fremst en hyggelig anledning til å lage noen ekstra gode boller, eller å pynte opp med farger på bjørkekvistene.
Men vi skal ikke lenger enn til Danmark før vi ser at fastelavn er en større fest enn i Norge, med både utkledning, sanger og leker. Danskene slår for eksempel katten av tønna hver fastelavn.
Og alt har selvsagt sin forklaring.
Hvorfor spiser vi fastelavnsboller?
Selve navnet først: Fastelavn stammer fra det tyske ordet «fasten-abend» – kvelden før fasten. Den markerte starten på den kirkelige fastetiden. På denne siste kvelden skulle man spise ekstra godt for å gjøre seg klar. Og her kommer altså de ekstra mettende bollene inn, fylt med deilig krem og bær.
Oppskrift: Slik lager du tradisjonelle fastelavnsboller
Oppskrift: Slik lager du sunnere fastelavnsboller
Hvorfor pynter vi med bjørkeris?
Som så ofte ellers, er det mange ulike tradisjoner som smelter sammen i én og samme feiring. Mange av elementene som har blitt brukt i fastelavnshelgen skriver seg fra førkristen tid. Fastelavnsrisene er ett eksempel: Den skikken stammer fra de hedenske vårfestene, der de brukte bjørkekvister uten knopper for å vekke fruktbarhet.
Dermed ble både unge, barnløse kvinner og dyr, trær og jord pisket med disse «livskvistene» for å sikre nytt og spirende liv på alle fronter.
Til de eldgamle vårfestene hørte det også med å spise godt og kle seg ut, for å markere den kommende overgangen fra én årstid til den neste. I vårfestene var det gjerne slik at én kledde seg ut som vinter og én som sommer, hvorpå de gikk til kamp. Her var det selvsagt et vesentlig poeng at sommeren vant, så helt uten føringer var altså ikke denne kampen.
Fastelavn dansk tradisjon
Karnevalsfeiringen har blant annet dette som opphav, og er i dag blitt koblet til fastelavnsfeiringen. Men den er større andre steder enn i Norge: I Danmark har fastelavnstradisjonene blitt bevart i en helt annen grad.
Her er det fortsatt ikke uvanlig at barn kler seg ut og går på dørene og synger fastelavnssanger for å få noen småmynter til takk. En annen dansk tradisjon, er å slå katten ut av tønna.
I tidligere tider var dette en storslagen kamp der en katt ble sperret inne i en tønne – før ryttere til hest angrep tønna med køller. Den som først knuste tønna slik at katten smatt ut, ble kronet til kattekonge – og fritatt for å betale sin lokale skatt i et helt år.
Fra katt til godteri
Hvorfor skulle så katten gjennomgå alt dette? Fordi de uskyldige, men egenrådige kattene ble sett på som heksenes følgesvenn, og et symbol på det onde. Mange så på katten som et dyr det var vanskelig å få makt over.
I dagens moderne fastelavnsversjon har katten heldigvis fått fri – og tønna er i stedet fylt med godteri. De fleste av oss kjenner i dag denne leken som «piñata», men den har også sitt opphav i den spanske fastelavnsfeiringen på 1400-tallet.
Og at spanjolene fikk idéen fra Kina, er en annen historie.
