Fra arbeidspraksis til lederstilling på fem år

Håkon Bergheim var 23 år og skulle aldri i verden jobbe i butikk. Etter måneder på NAV og en uendelige rekke avslag på jobbsøknader, fikk han en telefon fra KIWI og tok sjansen likevel – nå er han nære drømmen om å en dag drive egen butikk.

– Jeg takket egentlig bare ja til den praksisplassen for å ha noe å gjøre. Men jeg ble fort forelska i yrket. I KIWI møtte jeg en arbeidsplass med en fantastisk sjef, der ting var på stell og der folk tok meg godt imot. Jeg fikk lov til å prøve, gjøre feil og utvikle meg. Det ble en gigantisk selvtillitsboost, forteller Håkon Bergheim (28).

Etter de tre månedene med praksisplass i KIWI i 2017, har han gått gradene: Først som tilkallingsvikar, så fast ansatt på fulltid. I dag er han assisterende butikksjef på KIWI Dalgård i Trondheim. Og til høsten starter han på KIWIs traineeprogram for å en dag kunne bli butikksjef.

– Jeg følte meg ganske ubrukelig etter å ha gått så lenge med avslag på avslag på alle jobbsøknader. Gjennom arbeidspraksisen i KIWI følte jeg at jeg ble medlem av samfunnet igjen. Det gjorde underverker for meg og selvtilliten min.

Bergheim mener at han selvsagt har vært heldig, men også at han har gjort mest mulig ut av tiden i KIWI.

– Jeg bestemte meg tidlig for å være målbevisst og å gi jernet. Jobbe så mye jeg kunne, ta vare på alle muligheter og gi beskjed om at jeg vil satse. Det har gitt gode resultater.

– Ikke billig arbeidskraft

Det er frivillig for KIWIs butikksjefer å ta inn folk i arbeidspraksis, nettopp fordi det krever en viss innsats. Driftsdirektør i KIWI, Vidar Jensen, forklarer:

– Når vi skal ta inn folk på arbeidspraksis, må vi mene noe med det. Butikkene og butikksjefene må ha tid, kapasitet og ressurser til å kunne gjøre en god jobb for dem. Det krever innsats.

Vidar Jensen, Driftsdirektør i KIWI.

Per juni har KIWI hatt over 400 personer i arbeidspraksis over hele landet i løpet av 2022 – alt fra mennesker som trenger erfaring eller referanser fra arbeidslivet, til dem som må omskoleres, som har mistet jobben, som er nye i landet, som sliter med helseutfordringer eller som av andre årsaker har falt utenfor arbeidslivet. Jensen mener det å tilby arbeidspraksis er en helt naturlig del av KIWI-kulturen.

– Vi opererer i en bransje som har muligheten, med tanke på de mange og varierte arbeidsoppgavene som må løses i løpet av en dag. Her kan de fleste finne noe som passer dem, og de kan starte i det små, hvis det er nødvendig. Vi tenker at det er et fint bidrag tilbake til samfunnet. Samtidig blir vi kjent med masse nye, bra folk som har skikkelig lyst til å jobbe.

KIWIs mål er å ha 700 mennesker i arbeidspraksis i sine butikker i løpet av året innen 2025. Men Jensen er mer opptatt av kvaliteten enn antallet.

– Dette er ikke billig arbeidskraft for oss, verken i teori eller praksis. Vi må investere mye tid i de som er i praksis hos oss. De skal få en god opplevelse, og oppholdet skal tilrettelegges til den enkelte personen. Hvis man får til det, får man så mye innsats og lojalitet tilbake, sier han.

Alle kan lykkes

Håkon Bergheim vil gjerne bruke sine egne erfaringer når han en dag kan ta inn egne folk i arbeidspraksis.

– Jeg er allerede involvert i det vi gjør med tanke på arbeidspraksis i butikken nå også, og det vil jeg fortsette med så lenge jeg er i KIWI. Det er blitt en hjertesak for meg. Og jeg har lært at mange av de aller mest motiverte folka kommer gjennom arbeidspraksis. De som går og tvinner tomler og bare har lyst til å finne en jobb. De gir så mye tilbake når de får muligheten.

Driftsdirektør Vidar Jensen er enig. Han er tydelig på at alle som stiller med lyst og vilje, kan lykkes i KIWI. Det handler ikke om karaktersnitt eller antall år med utdannelse, men om holdninger og vilje.

– Noen av de som er i arbeidspraksis er folk som ikke har opplevd mestring på lenge, men som plutselig gjør det. De blir sett, og de blir en del av en gjeng og et miljø. Og jeg vet at akkurat det gir veldig motivasjon blant mange av butikksjefene – det å satse på noen og se at de lykkes. Ingenting er mer motiverende enn å se at man får folk til å vokse.