KIWI fortsetter arbeidet for å nå målet om 20 prosent plastreduksjon innen 2025. Alle involverte partnere jobber hardt med spennende tiltak for å bidra til å nå målet.
Plast er et fantastisk materiale å bruke for å pakke inn produkter. Det er enkelt og rimelig å produsere, og det tåler fuktighet og fett. I tillegg er det resistent mot kjemikalier, det er formbart og det er stabilt. Plast er rett og slett ideelt for å beskytte både mat og andre produkter, fordi det forlenger holdbarheten på varene og reduserer svinn.
Så hva er egentlig problemet med plast? For det første brukes oftest ikke-fornybare ressurser til å produsere plast. Selve produksjonen er ganske klimaintensiv, noe som betyr at plast må brukes flere ganger for å rettferdiggjøre produksjonen; enten ved at man bruker resirkulerte materialer eller gjenbruksemballasje. Likevel blir omtrent halvparten av plasten som produseres i dag, produsert for engangsbruk. Sist, men ikke minst, kan plast føre til forsøpling hvis det havner i naturen. Utslipp av kjemikalier og mikroplast er også en konsekvens av plastbruk.
I KIWI har vi et mål om 20 prosent reduksjon av jomfruelig plast i butikkene våre innen utgangen av 2025, og vi jobber sammen med flere leverandører for å få det til. I løpet av første halvår av 2023 reduserte vi i overkant av 10 prosent, men det ligger mye arbeid bak og det er viktig å holde fokuset oppe de siste to årene.
Her er det noen eksempler på tiltak som har blitt gjennomført de siste to årene:
BAMA: – Så lite som mulig, men så mye som nødvendig
Frukt og grønt er ferskvarer som kan inneholde opptil 96 prosent vann. Riktig emballering fra høsting til forbruk er nødvendig for å hindre uttørking, sikre kvalitet og redusere matsvinn. BAMA bruker så lite plast som mulig, men så mye som nødvendig.
For å unngå unødvendig plastbruk, har BAMA gjort flere tiltak de senere årene. Et eksempel på et produkt som har tatt en bærekraftig retning, er kassene som brukes til sopp i løsvekt. Å erstatte de tidligere plastkassene med kasser i papp, har ført til en plastreduksjon på 137 tonn årlig og bidratt til mer effektiv transport og avfallshåndtering.
– Her går vi foran i forhold til hva som har vært vanlig i bransjen. Med pappkasser reduserer vi også klimafotavtrykket med over 50 prosent. Vi håper dette vil inspirere andre i Europa til å ta i bruk papp, forteller emballasjesjef Åse Øygarden i BAMA Gruppen.
Gartner og Season søte tomater er andre produkter som har vært på en reise. Tidligere var disse produktene i bare plast, men nå er begrene erstattet med fornybar papp og lokk av resirkulert plast.
– I løpet av 2022 reduserte vi plastbruken fra dette med 64 tonn! Ved å endre formen på begrene, økte vi også fyllingsgraden med 10 prosent. Løsningen er dessuten materialgjenvinnbar, noe som er svært viktig når vi utvikler ny emballasje.
Norfersk: – Viktig å ikke kaste mat
Plastreduksjon er et viktig grep for miljøet, men fjerning av plast er ikke så enkelt som det kan se ut. Hvis plastemballasje fjernes, kan det forårsake problemer med tanke på holdbarhet på flere produkter. Plast har en funksjon for å redusere matsvinn, ettersom mange produkter har lengre holdbarhet når de er pakket i plastemballasje. Det gjelder særlig ferskvarer. Norfersk bruker mye plastskåler på deres produkter, ettersom de ønsker å forlenge holdbarheten på produktene.
– Sammen med skålleverandøren vår, har vi jobbet for å finne et materiale som gjør at produktene beholder farge og er stabil gjennom hele holdbarhetstiden, samtidig som den var bedre for miljøet. Det er viktig for oss at vi ikke går ned på holdbarhet. Så da endte vi opp med PET-løsningen som vi har i dag, informerer produktutvikler i Norfersk, Anne Maren Krog Engeloug.
Den nåværende løsningen består av 99 prosent resirkulert materiale og 100 prosent monomateriale (PET), som gjør at de kan gjenvinnes. For å sikre matkvalitet og mattrygghet, må de ha et tynt lag med jomfruelig plast helt innerst, som skaper en barriere mellom den resirkulerte plasten og selve matvaren. Det er dette som gjør at skålen «kun» består av 99 og ikke 100 prosent resirkulert materiale.
Unil: – En jungel av plasttyper
Unil er også en av de involverte leverandørene somarbeider aktivt med tiltak knyttet til plast og plastreduksjon. Det har blant annet skjedd endringer på produkter fra First Price.
Både potetsalat, rekesalat og italiensk salat kom i nye begre i 2023, og du får dem nå i firkantede begre med mindre plast og rundt 80 prosent resirkulert plast. Dette tiltaket sparer cirka 47 tonn jomfruelig plast hvert år. De firkantede begrene gjør også at frakten blir redusert med 630 paller hvert år, noe som tilsvarer 9 fulle lastebiler.
I tillegg kom kyllingprodukter fra First Price i resirkulert plast i 2022 og kjøttdeig fra First Price har kommet i ny og tynnere plastemballasje.
– Bomullspinner kommer nå i kartong med papplokk. Dessuten tar også toalettpapir og kjøkkenrull stadig bruk større andel resirkulert plast, forteller fagsjef for bærekraftig emballasje i Unil, Hanna Nedreberg Burud.
På toalettpapir og kjøkkenrull består emballasjen nå av 30 prosent resirkulert plast, men de skal bestå av 60 prosent resirkulert plast på sikt. Emballasjen til matolje og solsikkeolje er laget av 60 prosent resirkulert plast nå, og skal bli 100 prosent i fremtiden.
I 2023 og 2024 lanserer Unil også LilleGo våtservietter uten plast. Når alle de gamle produktene har blitt erstattet, gir dette en plastreduksjon på 254 tonn i året.
Smågodt fraktes ofte ut til butikker i tykke plastbokser, men Unil er i gang med å bytte ut boksene med poser. Til nå har 16 varianter gjennomgått dette plastbesparende tiltaket. Totalt vil det spare cirka 34 tonn plast.
– Det er en jungel av plasttyper, og vårt ansvar er å ta bærekraftige valg for kunden. Når de går i butikk, skal de kunne stole på at vi har gjort jobben for dem. Hvis ikke materialet er tydelig merket for kunden, havner det fort i restavfall, legger senior fagsjef Einar Aassved Storeide til.
Siden 2019 har Unil redusert plastbruken med 300 tonn.
Emballasjens fremtid
Sammen med NorgesGruppen satte BAMA i 2018 et mål om å kutte 400 tonn plast på sine produkter. Høsten 2020 hadde de kuttet 812 tonn plast, i 2021 reduserte de med 608 tonn til og i 2022 enda 124 tonn. Emballasjesjef i BAMA, Åse Øygarden, er tydelig på at BAMA fortsetter å holde trykket oppe på å redusere plast, og at de reduserer annen emballasje der de kan.
– Fremover håper vi på økt tilgang på gjenbruksløsninger, resirkulerte og fornybare materialer. Målene som er satt i EU krever jo at dette kommer på plass. BAMA er også «framme i skoene» når det gjelder å utvikle og ta i bruk gode løsninger i kartong og papp med minimalt av plast, og ikke minst ny teknologi, sier Åse Øygarden.
Videre i kampen mot unødvendig emballasje, understreker samarbeidspartnerne at det er viktig med åpenhet og et tett samarbeid. Det er en felles utfordring som må løses sammen. Til tross for utfordringene, vil engasjementet alltid være til stede.
– Det er kjempegøy å jobbe med emballasje. Alle har et forhold til det, det er noe du tar og føler på hver eneste dag. Det å gjøre bærekraftige valg for emballasje, tror jeg er en gyllen mulighet til å kunne stikke seg litt frem, sier Einar Aassved Storeide i Unil.
