Slik jobber KIWI med bærekraft

Fremtiden er grønn! Vi i KIWI ønsker å bidra til et grønnere, sunnere og rausere samfunn – her er noe av det vi jobber med.

Langsiktig arbeid med bærekraft førte til at KIWI i mars gikk til topps og ble kåret av folket til  Norges mest bærekraftige merkevare.

Jeg vil på vegne av alle i KIWI bare si tusen takk for tilliten. Vi vet at våre valg påvirker mange andres valg, og vi lover å gjøre vårt beste for å ta vare på både klimaet, kunder og medarbeidere også i fremtiden. Dette motiverer oss skikkelig, sa KIWI-sjef Jan Paul Bjørkøy.

Det er selvsagt kjempegøy å vinne priser og få anerkjennelse for bidragene våre. Men det viktigste for oss er innholdet i det vi gjør i små og store prosjekter – og at vi kan bruke størrelsen og innflytelsen vår til å bidra til en litt bedre verden.

Her er noe av det vi er mest stolte av:

Samfunnet rundt oss

I 2020 feiret vi ti år som signaturpartner til UNICEF. Samarbeidet har bidratt til 20 skolebygg og at 7 000 barn på Madagaskar får skolegang. Samarbeidet ble nylig utvidet med fem nye år. KIWI har også bidratt til at flere i landet får rent vann. Siden 2017 har også kundene kunnet bidra: Hver gang du kjøper en vannflaske fra Isklar, doneres to kroner rett til UNICEFs vannprosjekt på Madagaskar.

KIWI har siden 2004 samarbeidet med Kirkens Bymisjon, og årlig donerer vi overskuddsmat for flere millioner kroner. I stedet for å selge varer som nærmer seg utløpsdato i halv pris-disken, donerer utvalgte KIWI-butikker til Kirkens Bymisjon, slik at maten blir servert på deres kafeer til de som trenger det aller mest. Blant dem som bidrar er KIWI Barcode. Da organisasjonen fikk tildelt TV-aksjonen i 2018, stilte flere medarbeidere i KIWI opp som bøssebærere.

Gjennom samarbeidet vårt med Den Norske Turistforening vil vi i tillegg løfte bærekraft, lokalmat og folkehelse.

Sammen med et godt kosthold, er mosjon viktig for folkehelsa. Vi skal inspirere det norske folk til begge deler, sier KIWI-sjef Jan Paul Bjørkøy.

Menneskene

I KIWI bryr vi oss først og fremst om våre medarbeideres karakter, ikke karakterene deres. Det viktigste for oss er gode holdninger og vilje til å jobbe. Våre medarbeidere kommer fra hele verden. Noen har lang utdanning, andre har ingen. De fleste har søkt jobb selv, mens andre har kommet inn via NAV. Mennesker er forskjellige, og det vil vi at butikkene våre skal gjenspeile. I 2020 vant to av butikkene våre Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) mangfoldspris.

Alle får god opplæring i butikkfaget gjennom KIWIskolen, som har lært opp folka våre i grønn KIWI-kultur helt siden 1990-tallet. Her er det kurs helt fra dem som er nyansatte til et omfattende traineeprogram for kommende butikksjefer.

Jon Buxrud, rektor på KIWIskolen, er klar på at det ikke er teoretiske ferdigheter og tidligere skolegang som trenger å avgjøre hvor god du blir til å drive butikk.

For å være god i handelsfaget er personlige egenskaper langt viktigere. Vi ønsker oss de mest motiverte søkerne, og dette speiles i opptakskravene. I søknaden kartlegges søkerens holdninger og hvorvidt vedkommende er kreativ, initiativrik og tilpasningsdyktig.

Sunnhet til folket!

KIWI har jobbet for å gjøre Norge litt sunnere i mange år. Vi vet godt at lavere priser på varer som er bra for deg er blant de mest effektive måtene å hjelpe folk med å leve sunnere. Blant de viktigste tiltakene våre finner vi derfor momskuttet på frukt og grønt i 2007. På noen uker solgte vi over tre millioner kilo mer frukt og grønt enn samme periode året før.

I 2018 fulgte vi opp med tilsvarende momskutt på ferskpakket fisk, og økte salget betraktelig. Faktisk nådde vi mer enn det dobbelte av Regjeringens femårs-mål om å øke nordmenns fiskeinntak med 20 prosent på bare seks uker. Senere gjorde vi fersk fisk til en del av KIWI PLUSS-programmet, som gir 15 prosent Trumf-bonus på frukt, grønt og nå også fersk fisk.

I en kartlegging gjort av organisasjonen Framtiden i våre hender i 2020, er KIWI den dagligvarekjeden som annonserer mest for fisk, frukt og grønt i kundeaviser.

Vi har tidligere også kuttet prisene på alle varer med Nøkkelhullmerket, innført sunt smågodt, krympet smågodtposene og redusert sukkermengden i flere av varene våre, samt senket prisen på sukkerfrie alternativer som brus.

Mål om å bli klimanøytral

Med millioner av kunder innom butikkene våre, har vi alle muligheter til å ta grønnfargen vår på alvor og bidra i klimakampen. Med et langsiktig mål om å bli klimanøytrale, har vi en rekke prosjekter på gang:

I dag har vi sju såkalte «miljøbutikker», der vi tester ulike klimavennlige løsninger som potensielt også kan brukes i andre butikker. KIWI Lerberg i Hokksund er kanskje den mest spektakulære så langt, med en Co2-reduksjon på 60 prosent, samt blomstereng og humler på taket.

Og hvorfor akkurat humler? Fordi butikkenes frukt- og grøntdisker vil se sørgelig tomme ut om humlene forsvinner. Derfor har vi lagt ned en ekstra innsats for denne sårbare gruppen de siste årene.

I 2019 brukte vi 11,5 millioner for å redde en gammel kraftturbin på Hensfoss like ved Hønefoss. Den skulle egentlig legges ned, men nå pusses den opp og sørger for å produsere den billigste, mest miljø- og klimavennlige strømmen tilsvarende forbruket i 100 KIWI-butikker. Det er like mange butikker som KIWI har i Asker, Bærum og Buskerud. Kraftturbinen skal selvsagt males grønn.

På Hensfoss er det dessverre ikke lønnsomt å oppgradere det gamle kraftverket med skatteregimet vi har i dag. Når KIWI nå går inn og bidrar i et langsiktig samarbeid sikrer det full rehabilitering. Vi er glade for at KIWI har skjønt det, og sammen med oss satser på norsk vannkraft, sier Pål Skjæggestad, konsernsjef i Glitre Energi.

Frem mot 2025 bruker vi rundt to milliarder kroner på at alle butikkene våre skal få nye CO2-anlegg som erstatter gamle løsninger med høyere utslipp av klimagasser.

Vi ønsker å være i front, slik grønnfargen vår forplikter oss til. Slagordet vårt er jo kjapt, trygt og billig, men dette er langt fra billig eller fort gjort. Men det er verdt det, forteller Kiwi-sjef Jan Paul Bjørkøy til nettavisen E24.

Ellers jobber vi med å redusere plast både i frukt- og grøntavdelingen, i engangsprodukter og når kundene skal ta med seg varene fra butikken. I tillegg til å jobbe mye med interne rutiner på matsvinn, jobber vi også med folks holdninger – for eksempel ved å tilby én vare til prisen av én og å selge mat som nærmer seg utløpsdato til redusert pris.