17 timer. Så lenge varte havrebonde Rune Sandsethers arbeidsdag da han leverte sesongens 30 første havretonn. Opp av senga halv sju. Dagen før la han seg fem på tolv om kvelden. Gjennom natta har han stått opp hver tredje time for å snu havren slik at den tørker riktig.

Hvem gidder dette?

– Du må elske det du driver med for å være havrebonde, du må virkelig legge sjela di i det. Kornet styrer timeplanen. Men jeg er helt overbevist om at det gjør noe med produktet at jeg er levende interessert i planteproduksjon og kulturlandskap. Folk skal være helt trygge på at de kun får det beste fra oss, at det de spiser er bra mat med mye kjærlighet i bunnen, sier Rune.

På Hurumlandet vest i Oslofjorden har han rundt tusen mål å boltre seg på. Havreproduksjonen ligger i blodet: Det er 25 år siden han overtok eneansvaret for gården etter faren. Og det kribler litt ekstra i blodet akkurat nå, under høstonna.

– Å sitte i treskeren og se utover jordene i fint vær, det gjør meg litt ekstra stolt og glad. Vi klarer oss jo ikke uten mat, det er egentlig så enkelt som det. Og så tenker jeg at jeg er med på å opprettholde en gammel, god og norsk korntradisjon.

– Er helt nødt til å tenke bærekraft

Det ligger mye arbeid bak norsk havre. Rune sådde i april og høster i september. Månedene mellom er fylt med kjærlighet og lange dager på jobb. Pløye, harve og så. Tromle jorda. Plantevern, jordeinspeksjoner og forebygging av angrep fra lus og sykdommer. Et par dager fri i juli. Så er det tresking, tørking og levering til mølla.

– Jeg drar ikke så ofte til Syden, for å si det sånn. Men det hender det blir en fjelltur innenlands om sommeren.

Samtidig er Rune prisgitt været for å kunne drive gård. Lunefullt, synes han selv, og stadig mer usikkert. Han merker at klimaet forandrer seg, det er annerledes nå enn det var for 30-40 år siden. Snittemperaturen øker, vi får vanvittige mengder regn eller plutselig total tørke. En uke eller to med ekstremvær kan bety hundre tusen kroner tapt.

– Det blir bare viktigere og viktigere for meg å drive bærekraftig og miljøvennlig, jeg bruker mindre drivstoff, færre kjemikalier og følger en streng gjødselsplan. Skal jeg fortsatt kunne drive havregård om ti år, er jeg nødt til det, sier bonden.

Frokostansvar

Havre er mer populært i Norge enn noen gang. På mølla i Moss, der kornbonde Rune og en rekke andre lokale bønder leverer sin havre, lager AXA mer enn tre tonn Bjørn havregryn i timen. Det går med 20 000 tonn råhavre i året, omtrent dobbelt så mye som ved begynnelsen av årtusenet. Og når du kjøper en pose med havregryn, er det omtrent 70 prosent sannsynlighet for at den ble laget nettopp her.

På mølla i Moss har nemlig rundt 50 ansatte forsynt landet med frokost i årevis. Silje Marie Aarum er skiftleder og en av dem som lager havregryna du finner i butikkhyllene.

– Enkelt forklart tar vi imot råhavre og gjør det om til produktet du kjøper i butikken. Så pakker vi det i poser før vi sender dem ut til hele Norge.

Sånn her foregår det: Havrebonden leverer korn til siloen, der det blir gjort mottaksprøver. Havre av lavere kvalitet blir dyrefor. Den beste havren skilles ut og transporteres inn til mølla, der den finrenses for strå, steiner og ugress. Skallet fjernes, og det som er igjen varmebehandles for å få rett smak, kvalitet og lagringsstabilitet før den kuttes og presses i et valseanlegg. Til sist blir havregryna tørket og sendt ned i pakkeriet som pakker dem i poser.

Silje Maries jobb er å sikre at produksjonen går som den skal, og at kvaliteten på produktene er god nok.

Hundre år til

Havren trives godt i deler av landet vårt, den langsomme modningen har gitt oss havre av ekstremt høy kvalitet. Kombinasjonen av å være en vekst som lever godt i vårt klima samtidig som den er næringsrik og sunn, har nesten gjort den uunnværlig i kostholdet vårt.

På Mølla er de opptatt av at produksjonen foregår på en bærekraftig måte. Alle deler av havren brukes og lite går til spille. Skallet går til et eget biobrenselanlegg, som genererer varm damp og dekker mye av fabrikkens energibehov. Den brukes også til å varme opp både fabrikken, gågata i byen og en del bygg i Moss sentrum. Mindre havrekorn sorteres bort og brukes til dyrefor. I tillegg gir korte avstander kortreist mat helt fra råvare på åkeren til ferdig produkt ute i butikkene.

Mølla er en passe stor bedrift, der alle er på fornavn med hverandre og er stolte av jobben sin. Det er dessuten noe med blandingen lokal patriotisme og næringsrik mat.

Mølla i Moss har vært operativ i 132 år, med gode og sunne produkter laget av flinke og motiverte medarbeidere, som jobber for at havre skal gi mat til kommende generasjoner. Det har også vært bakgrunnen for det nye slagordet deres; Mølla i Moss – hundre år til.