Visste du at rundt en tredjedel av all mat som produseres i verden ikke blir spist, og at det er vi forbrukere som kaster mest?
Med tall hentet fra Matsvinnutvalgets rapport for 2021 så viser det seg at vi kastet 450 000 tonn mat i året. Dette tilsvarer at hver person i Norge kaster 84,7 kg i året.
FNs bærekraftmål er å halvere matsvinn innen 2030, men hvordan går det egentlig?
Rune Jahnsen har jobbet som Key Account Manager for konsernavtaler i Norsk Gjenvinning siden 1994. Daglig jobber han med utvikling av utstyr, merkeprogram og konsepter for bedriften og deres kunder. Med lang erfaring jobber han nasjonalt med tilrettelegging av avfallsløsninger med høy gjenvinningsgrad.
Kaster vi mindre nå?
– I Norge har det samlet sett vært en reduksjon på hva husholdningene kaster av husholdningsavfall med 11% fra 2020 til 2022. Av matavfall som leveres til kompost eller biogass har det i samme periode vært en nedgang på 3,5%. Trenden har altså snudd, med en forbedring i 2023, sier Rune Jahnsen i Norsk Gjenvinning.
Det viser seg også at det har vært en positiv sammenheng mellom forbruket vårt og avfallet vi kaster. Fram til 2017 var økningen i avfall større enn økningen i konsum. I to år var det en motsatt trend, fram til pandemien i 2020. I 2022 derimot, økte forbruket i husholdningene samtidig som avfallsmengden gikk ned, informerer Jahnsen.
Når kaster vi mest mat og hvorfor?
– Vi kaster mest matavfall i forbindelse med helger og høytider, sier Jahnsen.
Ifølge matprat.no blir det også informert om at årsaken til at vi kaster mat er at maten glemmes og går ut på dato. Dårlig planlegging, feil oppbevaring og at vi som forbruker lager opp for mye mat, som vi dermed kaster.
Hvem kaster mest?
Med tall hentet fra matvett.no viser det seg at de mellom 40 og 49 år kaster mest, mens de over 65 år kaster minst. Unge under 30 som tidligere var de som kastet mest, har redusert sitt matsvinn.
– De som er prisbevisste og benytter seg av tilbud er ofte de som også er bevisste på forbruk, og ser ut til å kaste mindre mengde mat, sier Jahnsen.
Likevel opplyser matprat.no at de under 40 som er i full jobb og som har barn - er de som kaster aller mest. Man ser en trend der småbarnsfamilier som er fanget i en travel hverdag planlegger lite og handler på impuls, selv om kjøleskap og fryser er fulle av mat. Rester blir i liten grad tatt vare på og brukt. Dette fører til at mye mat blir kastet fordi det blir gammelt.
Jahnsen mener likevel at vi ikke skal være så bastant på hvilke familier som kaster mest.
Til tross for at vi ser en forbedring av matsvinn i 2023 har vi likevel en vei å gå og tiltak som kan gjøres.
Hvordan kaste mindre mat
Ukeplanlegging er på mange måter nøkkelen til mindre matsvinn. Bruker du litt ekstra tid på å planlegge ukens matinntak, sparer du også både tid og penger. Her er åtte tips som kan hjelpe deg:
- Rydd kjøleskapet: Gjør det til en vane å få oversikt over hva du allerede har hjemme før du handler. Hvis du organiserer kjøleskapet, vil det være lettere for deg å ha kontroll. Kanskje du for eksempel samler produkter som går fortere ut på dato i én hylle. Restemat kan ha en fast synlig plass i kjøleskapet, som påminnelse om at det må spises før man bryner seg på andre ting.
- Planlegg handleturen: Det kan være lurt å ukeshandle, ettersom flere handleturer ofte resulterer i mer overflødig mat. Vær også bevisst på mengden når du handler.
- Restemat er også middag: Innfør en fast restedag i uken. Da kan du samle det du finner hjemme og være litt kreativ. Det kan jo bli en morsom tapas.
- Kontroller maten: Bruk sansene før du kaster. Se, lukt og smak på maten før den går i søpla. Det er mange matvarer som fint kan brukes på tross av en liten brun flekk eller litt slapphet.
- Lunsj kan også være middag: Ha restemat som lunsj. Send med middagsrester i matpakken til barna eller ha det med på jobb.
- Fryseren er din venn: Hvis du bor alene, kan det være lurt å lage litt større porsjoner og fryse halvparten. Frys også ned i porsjoner. Merk det du putter i kjøleskapet eller fryseren med dato. Her kan du lese om hvor lenge maten holder seg i fryseren.
- Passelige porsjoner: Selv om du er sulten, kan det være lurt å ikke fylle tallerken for mye. Da unngår du å måtte kaste mat fra tallerkenen og kan heller spare restene fra gryter og panner.
- Korrekt oppbevaring: Pass på temperaturen i kjøleskapet. Maten trives best mellom to og fire grader.
Mindre matkasting hos KIWI
KIWI har jobbet målrettet for å redusere matsvinn i mange år og har et ambisiøst mål om å redusere matkasting med 60 prosent innen 2025. Ved slutten av 2023 har vi redusert med 55 prosent.
I KIWI-butikkene finner du gårsdagens brød og bakevarer til halv pris. Du får også frukt og grønnsaker som er litt brune eller slappe til kilopris på kun 9 kroner. Produktene ligger i egne kasser merket med “Fortsatt god!”.
