
Slik kaster du mindre mat
Vi i KIWI ønsker å hjelpe kundene våre med å redusere matsvinnet. Her er gode tips du kan ta i bruk for å kaste mindre mat og bli en matredder.
Det kartlagte matsvinnet i Norge utgjorde 451 600 tonn i 2023. Det tilsvarer 82,3 kilo matsvinn per innbygger. Husholdningene står for den største delen av matsvinnet, og i gjennomsnitt kaster hver nordmann 35 kilo spiselig mat hjemme hvert år.
Et av FNs bærekraftsmål er å halvere matsvinnet globalt innen 2030. For å lykkes med det må både myndigheter, næringsliv og forbrukere bidra. Økt kunnskap og bevissthet rundt matsvinn er et viktig skritt på veien.
Undersøkelser viser at yngre aleneboere, småbarnsfamilier og unge par kaster mest mat. Det er særlig delvis brukte matvarer, som brød, frukt, grønnsaker og meieriprodukter, som ender i søpla. De vanligste årsakene er at maten blir glemt, oppbevart for lenge eller at restene ikke blir brukt.
Selv om det kan virke utfordrende, er det fullt mulig å redusere matsvinnet uten at det krever mye ekstra innsats. Første skritt er å ta vare på maten og bruke det man allerede har. Hvis alle i husstanden blir involvert, kan planlegging, bedre utnyttelse av rester og kunnskap om mat bidra til at mindre mat går til spille.
Hvordan kaste mindre mat
Ukeplanlegging er på mange måter nøkkelen til mindre matsvinn. Bruker du litt ekstra tid på å planlegge ukens matinntak, sparer du også både tid og penger. Her er åtte tips som kan hjelpe deg:
- Rydd kjøleskapet: Gjør det til en vane å få oversikt over hva du allerede har hjemme før du handler. Hvis du organiserer kjøleskapet, vil det være lettere for deg å ha kontroll. Kanskje du for eksempel samler produkter som går fortere ut på dato i én hylle. Restemat kan ha en fast synlig plass i kjøleskapet for å minne om at det må spises før man bryner seg på andre ting.
- Planlegg handleturen: Det kan være lurt å ukehandle, ettersom flere handleturer ofte resulterer i mer overflødig mat. Vær også bevisst på mengden når du handler.
- Restemat er også middag: Innfør en fast restedag i uken. Da kan du samle det du finner hjemme og være litt kreativ. Det kan jo bli en morsom tapas.
- Kontroller maten: Bruk sansene før du kaster. Se, lukt og smak på maten før den går i søpla. Det er mange matvarer som fint kan brukes på tross av en liten brun flekk eller litt slapphet.
- Lunsj kan også være middag: Ha restemat som lunsj. Send med middagsrester i matpakken til barna eller ha det med på jobb.
- Fryseren er din venn: Hvis du bor alene, kan det være lurt å lage litt større porsjoner og fryse halvparten. Frys også ned i porsjoner. Merk det du putter i kjøleskapet eller fryseren med dato. Her kan du lese om hvor lenge maten holder seg i fryseren.
- Passelige porsjoner: Selv om du er sulten, kan det være lurt å ikke fylle tallerken for mye. Da unngår du å måtte kaste mat fra tallerkenen og kan heller spare restene fra gryter og panner.
- Korrekt oppbevaring: Pass på temperaturen i kjøleskapet. Maten trives best mellom to og fire grader.




