Det ble kastet minst 417 000 tonn spiselig mat i Norge i 2019. Dette tilsvarer cirka 78 kilo mat per innbygger hvert eneste år, og det er altså husholdningene som står for over halvparten av det kartlagte matsvinnet. Dette betyr at mat for over 22 milliarder kroner går rett i søpla i Norge.

Et av FNs bærekraftsmål er at matsvinnet globalt skal halveres innen 2030, og for å lykkes med det, må forbrukerne gjøre en innsats. Økt kunnskap og bevissthet rundt matavfall er et godt skritt på veien.

Det er yngre aleneboere, småbarnsfamilier og unge par som kaster mest. Det er delvis brukte matvarer, særlig brød, grønnsaker og flytende meierier, som oftest går i søpla. De fleste sier at bakgrunnen for dette er at de ikke ville, visste eller hadde tid til å bruke restene.

Selv om det kan virke utfordrende, er det fullt mulig å være en matredder uten at det skal koste for mye innsats. Første skritt er å ha respekt for maten og ha det gøy i prosessen. Hvis alle i husstanden blir informert og involvert, kan ny kunnskap om hvor maten kommer fra og felles idemyldring om hvordan man kan minske matsvinnet, bli et felles ansvar. Da er veien til å bli matreddere kortere.

Hvordan kaste mindre mat

Ukeplanlegging er på mange måter nøkkelen til mindre matsvinn. Bruker du litt ekstra tid på å planlegge ukens matinntak, sparer du også både tid og penger. Her er åtte tips som kan hjelpe deg:

1. Rydd kjøleskapet: Gjør det til en vane å få oversikt over hva du allerede har hjemme før du handler. Hvis du organiserer kjøleskapet, vil det være lettere for deg å ha kontroll. Kanskje du for eksempel samler produkter som går fortere ut på dato i én hylle. Restemat kan ha en fast synlig plass i kjøleskapet for å minne om at det må spises før man bryner seg på andre ting.
2. Planlegg handleturen: Det kan være lurt å ukehandle, ettersom flere handleturer ofte resulterer i mer overflødig mat. Vær også bevisst på mengden når du handler.
3. Restemat er også middag: Innfør en fast restedag i uken. Da kan du samle det du finner hjemme og være litt kreativ. Det kan jo bli en morsom tapas.
4. Kontroller maten: Bruk sansene før du kaster. Se, lukt og smak på maten før den går i søpla. Det er mange matvarer som fint kan brukes på tross av en liten brun flekk eller litt slapphet.
5. Lunsj kan også være middag: Ha restemat som lunsj. Send med middagsrester i matpakken til barna eller ha det med på jobb.
6. Fryseren er din venn: Hvis du bor alene, kan det være lurt å lage litt større porsjoner og fryse halvparten. Frys også ned i porsjoner. Merk det du putter i kjøleskapet eller fryseren med dato. Her kan du lese om hvor lenge maten holder seg i fryseren.
7. Passelige porsjoner: Selv om du er sulten, kan det være lurt å ikke fylle tallerken for mye. Da unngår du å måtte kaste mat fra tallerkenen og kan heller spare restene fra gryter og panner.
8. Korrekt oppbevaring: Pass på temperaturen i kjøleskapet. Maten trives best mellom to og fire grader.

Mye mat kan reddes

Det finnes en del triks for å puste litt ekstra liv i en del matvarer før de takker for seg. Det aller meste av frukt og grønnsaker passer i en smoothie, og med et par dråper sitron holder den seg faktisk lengre i kjøleskapet. Er du generelt i tvil om hva du skal gjøre med en litt slapp grønnsak? Lag en omelett eller wok! Det er overraskende mye som gjør seg godt i de to rettene.

Gårsdagens grøt blir gode lapper, brune bananer blir ypperlige pannekaker, meieriprodukter over dato blir nydelige vafler og gulrot blir gjenopplivet i et par timer i kaldt vann i kjøleskapet.

Du kan pakke salaten inn i tørkepapir og oppbevare den i en plastboks i kjøleskapet. Pisket egg i vakuumbokser eller pose i fryseren kan fint holde seg i ett år. Urter kan blandes med olivenolje eller smør i en isbitform.

Og så har vi brød, da, som er en av matvarene vi kaster aller mest av. Først og fremst er det alltid lurt å dele brødet i skiver og fryse det ned, da kan du porsjonere det bedre og få brukt hele uten at det blir tørt. Hvis skaden allerede har skjedd, kan tørt brød rulles inn i et fuktig kjøkkenhåndkle og stekes i ovnen i 8-10 minutter på 100 grader. Vips så har du et rykende ferskt brød. For å få sprø skorpe kan du steke det i 2-3 minutter til, uten kjøkkenhåndkle. Tørt brød kan også i toastjern, vaffeljern eller brødristeren.

Få enda flere tips om bruk av gammelt brød her

Mindre matkasting hos KIWI

KIWI har jobbet målrettet for å redusere matsvinn i mange år og har et ambisiøst mål om å redusere matkasting med 60 prosent innen 2025. Ved slutten av 2023 har vi redusert med 55 prosent.

I KIWI-butikkene finner du gårsdagens brød og bakevarer til halv pris. Du får også frukt og grønnsaker som er litt brune eller slappe til kilopris på kun 9 kroner. Produktene ligger i egne kasser merket med “Fortsatt god!”.

Les mer om hva KIWI gjør for å unngå matsvinn