Krever vi for lite av undertøyet vårt?

For sjefsdesigneren hos Pierre Robert, er det én designregel hun aldri viker fra: undertøy skal være komfortabelt. 

«Ubehag kan påvirke deg både fysisk og mentalt, så for oss finnes det ikke noe som heter «bare» en truse eller BH. Undertøy skal være så behagelig at du ikke merker at du har det på deg. De er svært viktige plagg i garderoben,» forteller Nazareno.

Hun og resten av designteamet hos Pierre Robert i Oslo legger derfor store ressurser i det som tilsynelatende «bare» er en underbukse, og deres tilnærming til designprosessen ligner mer på ingeniørkunst. Passformen testes nøye, justeres og testes igjen. Materialet må møte en rekke kriterier som inkluderer mykhet/følelse mot huden, og det må produseres med et minimalt miljøfotavtrykk. Utviklingen av én truse kan ta mange måneder. 

«Dette er ikke normen i bransjen. Det er svært få som bruker like lang tid på utvikling av ett enkelt plagg som det vi gjør. Men vi mener investeringen er verdt det for å oppnå plagg som virkelig «funker». Vi gjør også justeringer fra sesong til sesong basert på tilbakemeldinger fra forbrukerne. For eksempel har vi justert strikken på våre bomullstruser etter tilbakemelding om at de var litt for løse. Den nye modellen sitter mye bedre.»

Trender på helsa løs

Historisk sett har undertøy for kvinner fulgt sosiale forventninger og skjønnhetsstandarder og presset oss inn i gjeldende kroppsidealer. Stramme korsetter har vært knyttet til en rekke helseproblemer som blant annet åndedrettsproblemer, fordøyelsesproblemer og muskelsvinn i rygg og kjernemuskulatur¹. Krinoliner var både ukomfortable, vanskelige å bevege seg i, lettantennelige og en HMS-fare for fabrikkarbeidere. Skjørtene satte seg ofte fast i maskineriet². BHer har også blitt opplevd som ukomfortable og restriktive, og brenning av BHer er en velkjent symbolsk handling fra kvinnefrigjøringen på 60- og 70-tallet.

«I dag har heldigvis ikke undertøystrendene like stor helsemessig risiko, men man kan fortsatt oppleve problemer med for eksempel overdrevent stramme shapewear plagg eller BH-spiler som gir gnagsår under armen. Det er fortsatt altfor mye ukomfortabelt undertøy på markedet, det lages ikke for kvinnene som faktisk skal gå med det» forteller Nazareno.

Samtidig er designeren opptatt av at vi ikke bare skal sitte igjen med «bestemorstruser», og forklarer at design og komfort går hånd i hånd. Det ene kan ikke utelukke det andre.

«Undertøy bør ha et flatterende design som øker selvfølelsen. Hvis du ikke føler deg fin så er det vanskeligere å være selvsikker,» sier Patricia.

«Som kvinner har vi dessverre blitt lært opp til å akseptere ting vi ikke er helt komfortable med, og mange er nok ikke en gang klar over at de småplagene de opplever er unødvendige. Men komfort er et grunnleggende behov, og du fortjener bedre».