Disse sørger for at du kan ha havregryn til frokost hver dag

17 timer. Så lenge varte havrebonde Rune Sandsethers arbeidsdag da han leverte sesongens 30 første havretonn. Opp av senga halv sju. Dagen før la han seg fem på tolv om kvelden. Gjennom natta har han stått opp hver tredje time for å snu havren slik at den tørker riktig.

Hvem gidder dette?

– Du må elske det du driver med for å være havrebonde, du må virkelig legge sjela di i det. Kornet styrer timeplanen. Men jeg er helt overbevist om at det gjør noe med produktet at jeg er levende interessert i planteproduksjon og kulturlandskap. Folk skal være helt trygge på at de kun får det beste fra oss, at det de spiser er bra mat med mye kjærlighet i bunnen, sier Rune.

På Hurumlandet vest i Oslofjorden har han rundt tusen mål å boltre seg på. Havreproduksjonen ligger i blodet: Det er 25 år siden han overtok eneansvaret for gården etter faren. Og det kribler litt ekstra i blodet akkurat nå, under høstonna.

– Å sitte i treskeren og se utover jordene i fint vær, det gjør meg litt ekstra stolt og glad. Vi klarer oss jo ikke uten mat, det er egentlig så enkelt som det. Og så tenker jeg at jeg er med på å opprettholde en gammel, god og norsk korntradisjon.

– Været bestemmer mye

Det ligger mye arbeid bak norsk havre. Rune sådde i april og høster i september. Månedene mellom er fylt med kjærlighet og lange dager på jobb. Pløye, harve og så. Tromle jorda. Plantevern, jordeinspeksjoner og forebygging av angrep fra lus og sykdommer. Et par dager fri i juli. Så er det tresking, tørking og levering til mølla.

– Jeg drar ikke så ofte til Syden, for å si det sånn. Men det hender det blir en fjelltur innenlands om sommeren.

Været blir stadig mer uforutsigbart, og én runde med ekstremvær kan koste ham hundre tusen kroner. Derfor følger han nøye med på jordene hele sesongen, og har faste planer for gjødsling.

Frokostansvar

På mølla i Moss, der kornbonde Rune og en rekke andre lokale bønder leverer sin havre, lager AXA mer enn tre tonn Bjørn havregryn i timen. Det går med 20 000 tonn råhavre i året, omtrent dobbelt så mye som ved begynnelsen av årtusenet. Og når du kjøper en pose med havregryn, er det omtrent 70 prosent sannsynlighet for at den ble laget nettopp her.

På mølla i Moss har nemlig rundt 50 medarbeidere forsynt landet med frokost i årevis. Silje Marie Aarum er skiftleder og en av dem som lager havregryna du finner i butikkhyllene.

– Enkelt forklart tar vi imot råhavre og gjør det om til produktet du kjøper i butikken. Så pakker vi det i poser før vi sender dem ut til hele Norge.

Sånn her foregår det: Havrebonden leverer korn til siloen, der det blir gjort mottaksprøver. Havre av lavere kvalitet blir dyrefôr. Den beste havren skilles ut og transporteres inn til mølla, der den finrenses for strå, steiner og ugress. Skallet fjernes, og det som er igjen varmebehandles for å få rett smak, kvalitet og lagringsstabilitet før den kuttes og presses i et valseanlegg. Til sist blir havregryna tørket og sendt ned i pakkeriet som pakker dem i poser.

Silje Maries jobb er å sikre at produksjonen går som den skal, og at kvaliteten på produktene er god nok.

Hele havren blir brukt

Havren trives godt i deler av landet vårt, den langsomme modningen har gitt oss havre av ekstremt høy kvalitet.

På mølla blir ingenting av havren kastet. Skallet blir brent og gir damp til fabrikken, og varmen brukes også til å varme opp deler av Moss. De minste kornene blir dyrefôr.

Mølla er en passe stor bedrift, der alle er på fornavn med hverandre og er stolte av jobben sin. Det er dessuten noe med blandingen lokal patriotisme og god mat.

Mølla i Moss har vært operativ i 132 år, med gode produkter laget av flinke og motiverte medarbeidere. Det har også vært bakgrunnen for det nye slagordet deres; Mølla i Moss – hundre år til.