Det er i år 40 år siden landets aller første KIWI-butikk ble åpnet i Hokksund, og i strålende sol kunne dette feires med åpningen av kjedens flotteste butikk så langt. Parkeringsplassen var full av folk da KIWI Lerberg i Hokksund åpnet dørene torsdag 15. august.
– Jeg er utrolig stolt av butikken og alle mine ansatte. Etter et par uker med hardt arbeid for å få alt i stand, kan vi endelig åpne dørene for kundene, sier butikksjef Lill-Cathrin Karlsen.
Selv startet hun sin KIWI-reise som ekstrahjelp på KIWI i Hokksund som 18-åring, og hun er glad for å være tilbake i hjembyen som butikksjef.
Og at Karlsen har grunn til å være fornøyd med butikken sin, syntes alle fremmøtte å være enige om. KIWI Lerberg fyltes raskt av blide kunder som lot seg imponere av den store, flotte butikken.
KIWI Lerberg er selve miljøflaggskipet til KIWI og den sjette miljøbutikken i kjeden.
– Det er ikke tilfeldig at denne butikken åpnes nettopp i Hokksund. Det var her vi åpnet dørene til den første, lille, grønne butikken, og hvem hadde vel da trodd at butikken i Hokksund skulle være del av den største dagligvarekjeden i Norge 40 år senere, sier KIWI-gründer Tor Kirkeng.
Han legger til at selv om datidens butikk var ganske annerledes enn den som åpnet i dag, er det mye som er likt.
– Vi bryr oss fortsatt om omgivelsene og vil det beste for kundene våre, sier han.
I 1979 var valget av grønnfargen litt tilfeldig, men i dag er den et viktig symbol på hva KIWI står for.
– Vi skal tenke på noe mer enn oss selv og ønsker å stå i fronten for et grønt skifte, sier Tor Kirkeng.
Målet er at KIWI-butikkene skal være klimanøytrale, eller aller helst klimapositive, og for å nå dette målet er det gjort en rekke tiltak. Mange av disse på bakgrunn av erfaringer fra de andre miljøbutikkene til KIWI.
Det er blant annet brukt lavkarbon betong, vegger i massivt tre, selvbærende tretak og miljøvennlig isolering. Det er også tette dører og lokk på alle kjøle- og frysedisker slik at kulden ikke slipper ut, og overskuddsvarme fra diskene benyttes til oppvarming av bygget.
I tillegg brukes kun LED-lys både inne og ute, og på parkeringsplassen finner kundene lader til både elbil og elsykkel.
Noe av det mest spektakulære med bygget er kanskje likevel taket. Dette er dekket av en blomstereng tilpasset humlene, og det er også satt ut humlehus. Sammen med frodige blomsterbed på bakkenivå, håper man at dette vil bidra til pollinering i nærmiljøet.
Til dette arbeidet har KIWI fått hjelp av organisasjonen La Humla Suse.
– Når man skal sette sammen en plantemeny for humlene, er det viktig å velge planter som gir humlene næring både vår, sommer og høst. Det har vi gjort her på KIWI Lerberg, sier leder i La Humla Suse, Toril Mentzoni.
At menyen falt i smak var det ingen tvil om, for bedene utenfor butikken var fulle av små humler som suste fornøyd fra plante til plante.
– Vi håper nå på å kunne herme etter det som er gjort her slik at flere butikker legger til rette for humler på taket og i bed, sier hun.
Sjekk hvordan du kan gjøre dine bed humlevennlige på blomstermeny.no.
La Humla Suse hadde også sin egen stasjon der barna fikk muligheten til å snekre sine egne humlehus, og mange barn ville gjøre sitt for at humlene også skulle føle seg hjemme i deres hage. Frederik på 7 år var en av dem.
– Jeg vil lage et humlehus sånn at humlene har et sted å bo. Det er viktig at de ikke dør, for da får jo ikke vi mat, sier han mens han skrur inn den første skruen i humlenes nye bolig.
Plasseringen av humlehuset er han ennå ikke helt sikker på, men han mener det er flere steder som egner seg i hagen.
– Jeg kan kanskje sette den midt på gresset eller i klatrestativet, men ikke på verandaen for da kommer de jo inn i huset, sier Frederik.
KIWIs kjøledisker bruker 40 % mindre strøm enn vanlige kjøledisker, og vi bruker et naturlig kjølemedium som samtidig er et av de minst miljøbelastende på markedet. Ved å bruke dette kjølemediet reduserer vi våre klimagassutslipp drastisk.
Innen 2025 skal alle KIWI-butikkenes kjøle- og frysedisker skiftes ut og erstattes med disker som benytter dette kjølemediet. Dette er et av det viktigste og mest effektfulle klimatiltaket vi kan gjøre. Selv om det er et krav at kjølediskene fases ut innen 2030 gjennomfører vi det fem år før fristen.