Dette lurer vi mest på om mensen

Menstruasjon, eller mensen, er en blødning fra livmoren som kommer en gang i måneden som kvinner i fruktbar alder opplever.

De fleste jenter i Norge får mensen når de er mellom 9 og 15 år. Det meste er helt normalt, og husk at jenter ikke utvikler seg på likt. Gjennomsnittsalderen for første mens i Norge er 12,7 år.

I gjennomsnitt er det mellom fire og fem dager med blødning når man har mensen. En gjennomsnittlig syklus varer i 28 dager, men kan være både kortere og lengre.

Mensen kommer vanligvis én gang i måneden, men varigheten av menstruasjonssyklusen kan variere fra kvinne til kvinne.

Man har gjerne mensen i rundt 40 år. Første mens kommer gjennomsnittlig når man er rundt 13 år gammel og stopper vanligvis opp mellom 45 og 55 års alder.

Mengden blod man mister når man har mensen varierer fra person til person, men rundt 2-3 spiseskjeer blod er gjennomsnittet gjennom hele menstruasjonssuklusen. Dette tilsvarer ca. 30-40 ml. Husk at hvor mye man blør under mensen varierer fra person til person.

Det ser ut som mer blod enn det egentlig gjør fordi at det du ser i trusa eller bindet ikke bare er blod, det er også slim, vev og væske fra livmorslimhinnen.

Det er ikke uvanlig å blø i en uke under menstruasjon, spesielt i starten. Mensen varer vanligvis 3–7 dager. Om du blør i mer enn 8–9 dager flere ganger, bør du snakke med en helsesykepleier eller lege.

Om man blør mer enn 80 ml og flere enn 8 dager, blir dette vanligvis sett på som tegn på en kraftig menstruasjon. Må du for eksempel bytte bind eller tampong veldig ofte, blør gjennom klær om natten, eller føler deg slapp og sliten, kan det være lurt å ta en tur til legen for råd og veiledning.

Mensen kommer ut av skjeden, som er ett av tre hull jenter har "der nede": urinrøret, skjeden og endetarmen. Mensen kommer altså ikke fra det samme hullet man tisser fra.

Friskt mensblod lukter nesten ingenting, men dersom bindet ikke skiftes ut ofte nok, kan det begynne å lukte litt. Hvis du skifter regelmessig, er det ingen som vil merke noe.

Det er ikke nødvendigvis slik at du må ta ekstra jern når du har mensen, men det er heller ikke uvanlig å få jernmangel ved kraftig menstruasjonsblødninger.

Blør du mye? Vær oppmerksom på at et stort blodtap over tid kan føre til jernmangel. Det kan gjøre deg slapp, svimmel eller gi deg hodepine. Jernmangel er vanlig og heldigvis lett å behandle. Sjekk først jernstatus hos legen din for å finne ut av om plagene dine skyldes jernmangel.

Ofte begynner kroppen å utvikle seg litt før mensen kommer. Det første tegnet er som regel at brystene begynner å vokse. Dette skjer som regel i tiårsalderen. De fleste får mensen rundt to år etter at brystene begynner å utvikle seg. Noen får det tidligere, noen senere, det er helt normalt.

Utflod er en klar, melkehvit eller gulaktig væske som skal smøre og rense vaginaen. Man skal altså aldri vaske seg inni skjeden, skjeden renser seg selv. Utflod er gjerne et tegn på at kroppen er i gang med puberteten.

Utflod er et tegn på at du snart får mensen.

Er du spent på om mensen dukker opp snart? Kanskje du har merket at du i det siste har fått litt utflod, vel, da kan det hende at mensen er like rundt hjørnet, kanskje bare noen måneder unna!

Det er vanlig å ha utflod hver dag. Utflod er helt normalt og hjelper til med å holde skjeden ren. Den kan variere i mengde, farge og konsistens i løpet av en måned. Du kan bruke truseinnlegg hvis du synes det er ubehagelig.

Eggløsningsslim er en type utflod som kommer når kroppen slipper et egg. Den er ofte klar, seig og minner om rå eggehvite. Det betyr at du er i den mest fruktbare delen av syklusen.

Ja, hormoner kan faktisk påvirke følelsene. Noen kan kjenne seg mer forelska, gira eller flørtete rundt eggløsning, men dette gjelder ikke alle.

Noen får litt vondt i magen, ryggen, rumpa eller beina når de har mensen, men ikke alle. Det er helt normalt å kjenne litt ubehag.

Får du så vondt at det går utover skole eller fritid, er det lurt å snakke med en helsesykepleier eller lege.

Menssmerter skyldes som regel at livmoren trekker seg sammen for å kvitte seg med slimhinnen og blod som har bygget seg opp under menstruasjonssyklusen. Menssmerter kan også skyldes tilstander som endometriose, adenomyose og muskelknuter i livmoren.

Se for deg dette: Livmoren er egentlig en stor muskel. Når den kjenner at det er på tide å kvitte seg med den deilige sengen den hadde gjort klar til egget (det egget som ikke ble befruktet) så begynner livmoren å trekke seg sammen. Det gjør den for at mensen, det ubefruktede egget som har blitt til mens, skal komme ut. Det er dette som gjør vondt, og som vi kaller menssmerter.

Ulike ting kan hjelpe mot menssmerter, som for eksempel varmeflaske, bevegelse eller god søvn. Alle kropper er forskjellige, og hva som føles bra for den ene passer ikke alltid så bra for den andre. Men her er noen tips det kan være verdt å prøve:

• Varme får kroppen til å slappe av, og minsker ofte smertene.
• Bevegelse gjør at krampene kan slippe opp litt. Dans, gå eller gjør en litt hardere yogaøkt. Fysisk aktivitet kan lindre både smerte og angst.
• Massasje! Be noen med varme hender massere deg, så pleier krampene motvillig å slippe taket.
• Spis og sov godt! Det høres kanskje basic ut, men om kroppen er trøtt eller sulten så har den dårligere forutsetninger for å håndtere smerten.
• Kunnskap! Ja, vi vet at dette kanskje høres rart ut. Men om man lærer seg hva det kommer av, eller hva som trigger smertene, så kan dette gjøre det enklere å håndtere den. Så om du skriver en liten smertedagbok kan du kanskje se et mønster som hjelper deg i motstanden mot menssmertene.

Kilde: Essity/Libresse

Det er vanlig å kjenne seg sliten, trøtt og få litt vondt i hodet ved menstruasjon, og går som regel over i løpet av noen dager.

Når man har mensen, svinger hormonene i kroppen. Noen merker at de blir mer følsomme, lettere irritert eller lei seg. Dette kalles PMS og er helt normal. Men husk: ikke alle opplever det slik, mange kjenner ingen forskjell.

PMS, premenstruelt syndrom, er symptomer som er tilbakevendende i perioden før menstruasjonsblødningen, og som forsvinner i løpet av de første dagene av menstruasjonen. PMS starter i perioden mellom eggløsning og dagene før ventet menstruasjon.

Hvor ofte du skifter bind kommer an på hvor mye du blør, men som regel bør du skifte hver 3-4 time. På natta kan du bruke et nattbind som varer lengre.

Moderne bind er tynne og diskré. Med riktig undertøy og klær, vil ingen se at du har bind på. Tweenspakken inneholder små bind som passer perfekt for skole og fritid.

Du kan fint sove med tampong. En tampong er beregnet på å sitte inne i opptil 8 timer. Bytt tampong rett før du legger deg og bytt til en ny når du står opp.

Liker du derimot å sove lenge bør du bruke nattbind.

Nei, tampongen kan ikke forsvinne inni kroppen din. Den kan kanskje sette seg litt høyt oppe i skjeden, men du kan alltid få den ut ved å trekke i snoren eller ved å ta tak i enden av tampongen.

Nei, du trenger ikke å ha hatt sex for å bruke tampong. Mange jenter bruker tampong lenge før de blir seksuelt aktive. Det handler om hva du selv er komfortabel med.

Å blø gjennom buksa skjer med mange, og det er ikke flaut, bare uheldig.

Er du redd for at noen skal se flekken? Da kan du knytte en skjorte eller en jakke rundt livet frem til du får skiftet.

Tips: Ha alltid med ekstra bind og truse i sekken. Helsesykepleier på skolen skal også ha bind og tamponger tilgjengelig.

Du kan fint trene når du har mensen. Alle har enkelte dager under menstruasjonssyklusen da vi bare vil bli liggende i sengen med en varmtvannsflaske. Men det er forskning som bekrefter at du kan trene under alle faser av mensen, og kan være svært gunstig for å lindre verkingen og smerten.

Ja, du kan bade når du har mensen. Skal du svømme når du har menstruasjon kan du bruke tampong, det går helt fint.

Nei, bind fungerer ikke i vann. Bind suger til seg vann fra bassenget eller sjøen, og da klarer det ikke å holde på mensblodet. Hvis du vil bade når du har mensen kan du bruke tampong eller menskopp.