Hvorfor er mye frukt og grønt pakket i plast?

Er du én av dem som irriterer deg over all plast rundt frukt og grønnsakene i butikken? Du er ikke alene. Men fjerner vi emballasjen rundt frukt og grønt dukker et annet miljøproblem opp: Matsvinn. 

– Den største miljøbelastningen ved frukt og grønt, er at produktet blir kastet istedet for å bli spist, sier Anne Marie Schrøder i Matvett. 

Dette gjør vi i KIWI for å redusere unødvendig bruk av plast 

Kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett.

Emballasjens oppgaver 

Frukt og grønt er ferskvarer som inneholder fra 75 til 96 prosent vann. 

I romtemperatur vil en gulrot, agurk eller paprika som ikke er pakket i plast fort tørke ut. Da havner den ofte i søpla. 

Plasten rundt vil beskytte grønnsakene, og de kan holde seg lenger i kjøleskapet. Ressursene som går med til å produsere emballasjen utgjør cirka 10 prosent av de ressursene som går med til å produsere gulroten, og det er derfor viktig at hindring av matsvinn skal være en høyere prioritet enn reduksjon av plast.

I Norge kaster vi ifølge Statistisk sentralbyrå cirka 77 kilo spiselig mat hvert eneste år per innbygger. En av årsakene er feil eller mangelfull emballering, som gir maten skader eller kortere holdbarhet. 

– En følge av ikke å bruke emballasje, er at vi kaster enda mer mat enn vi gjør i dag. Dermed må vi produsere mer mat, med de miljøbelastningene som hører med, forklarer Schrøder.

Kampen mot plast fortsetter  

I KIWI jobbes det kontinuerlig med å redusere plast der det ikke går på bekostning av holdbarhet. I begynnelsen av 2018 startet et prosjekt i regi av NorgesGruppen, i samarbeid med BAMA, hvor målet var å redusere plast på forbrukerpakninger med 25 prosent innen 2020. Prosjektet ble avsluttet september 2019, med nesten 30 prosent reduksjon. 

– En slik prosess krever mye prøving og feiling, forteller kategorisjef for frukt og grønt i NorgesGruppen, Pål Westby.

Opprinnelig var blant annet to-pakningen med avokado pakket inn i et plastbeger, med plast rundt. 

– Først erstattet vi ganske enkelt plastbegeret med papp, men det tok to år før vi fikk fjernet plasten rundt. En slik endring krever utvikling av nye maskiner til når de pakkes, og det tok lang tid. Sånn er det med mange produkter. Vi har vært tidlig ute og gått steg for steg, fortsetter Pål Westby.

Resultatet ble en plastreduksjon på over 30 tonn i KIWI, kun på avokado! Det er en vesentlig stor del av den totale reduksjonen på over 270 tonn plast bare i KIWI alene. 

Innen varegruppen frukt og bær, var det flere produkter som fikk helt ny emballasje som følge av prosjektet. Her ble det redusert hele 90,5 tonn plast i KIWI.

Reduksjonen kom hovedsakelig fra bytte av plast til papp i poser og begre, i tillegg til fjerning av plastlokk på bærkurvene. Den da nyskapende blåbærshaken i papp vant Scan-pack prisen for emballasje i Skandinavia 2019. Både blåbær og jordbær er eksempler på produkter som har gått fra å være heldekket i plast, til langt bedre løsninger. 

Avokado og blåbær er bare to eksempler fra det store emballasjeprosjektet som omfattet mange produkter, fra druer til epler og tomater. Dette har ført til at det samlet har blitt kuttet over 220 tonn med plast i KIWI per år. 

Matsvinn trumfer plasten  

Selv om det har vært flere suksesshistorier innenfor plastreduksjon, dukker det stadig opp utfordringer. Emballasjen på gulrot har vist seg å være en av dem. Det har latt seg gjøre å fjerne plastbegeret, men å fjerne plasten rundt var ikke like vellykket. Det viste seg nemlig å øke matsvinnet uforholdsmessig mye. 

– Der vi ser matsvinnet går opp, går vi tilbake igjen til plast frem til vi finner en bedre løsning. Det er viktig at plastreduksjon aldri går på bekostning av matsvinn, sier Pål Westby.

Likevel har fjerning av begeret ført til at svært mange kilo med plast har blitt redusert. Det er også mye plastreduksjon som ikke er så synlig. Det jobbes aktivt med minimering av plast, altså å gjøre plasten så tynn og stram som mulig. Dette tar ofte litt tid fordi det blant annet krever nye pakkemaskiner. 

– Det vi må huske på, er at vi er små ute i den store verden. Men jeg mener virkelig at KIWI og NorgesGruppen har vært en pådriver på store internasjonale selskaper for å få fortgang i disse endringene, avslutter Westby.