Melk som har gått ut på dato? Dette kan du bruke den til
Visste du at melk ofte kan brukes etter «best før»-datoen? Se hvordan du enkelt kan vurdere om melken er trygg å drikke, samt få gode tips til hva du kan bruke melkerestene til.
En halv million nordmenn velger å helle ut melken når “best før”-datoen har passert. Hovedgrunnen? Utgått på dato, ifølge en undersøkelse gjort av melk.no. Melk kan imidlertid være holdbar langt over datoen, så lenge den oppbevares riktig.
Bli KIWI PLUSS-kunde!
Spar 15 % bonus på fersk frukt og grønt!
– Riktig oppbevaring betyr stabil temperatur på maks fire grader. Mitt tips er å oppbevare melken liggende midt i kjøleskapet for mest mulig stabil temperatur, forteller styreleder i Q-Meieriene, Kristine Aasheim.
Gjør du dette kan melken holde seg frisk og god i mange dager - og utover «best før»-dato. Og dersom du er skeptisk til å drikke den, kan du for eksempel bruke den i grøt, bakverk, vafler, pannekaker eller lapper.
Best før, men ikke dårlig etter
Stol på sansene dine. Når du bruker sansene er det en bedre indikator på om melken er god, enn stemplet datomerking. Ikke bruk melkeprodukter som smaker eller lukter surt eller vondt.
– Så lenge «se-lukt-smak-testen» forteller deg at det ikke er noen avvik, kan melk brukes som drikke og til all matlaging.
Aasheim har telefonnummeret sitt på melkekartongen, og vet derfor at mange melkedrikkere der ute er flinke til å bruke sansene.
– Jeg får ofte meldinger og bilder fra Q-fansen som drikker melk både to og tre uker etter «best før»-datoen, som et bevis på at melken ikke er dårlig. Det gir jo også litt god samvittighet og vågemot, siden de drikker den på tross av datomerkingen, avslutter styreleder i Q-meieriene, Kristine Aasheim.
Frys det ned
Den enkleste måten å spare penger på er ved å kaste mindre mat. Det er godt for lommeboken og godt for miljøet. Andre tips for å redde meierivarer, er for eksempel å fryse ned fløterester til saus, supper og andre matretter som skal kokes. Har du en hel fløte til overs, kan denne også fryses i en uåpnet kartong.
Tips til matpakka: Liker barnet ditt Skyr mini? Frys ned posen, og legg den rett i matpakka. Innholdet tiner før lunsj, samtidig som posen fungerer som et kjøleelement for resten av skolematen.
Fakta om matkasting
Dette er maten vi kaster mest av
- Måltidsrester: 31 %
- Frukt og grønnsaker: 22 %
- Brød og bakevarer: 18 %
- Annet: 15 %
- Kjøtt og fisk: 8 %
- Meieriprodukter: 5 %
Kilde: Matkasting per innbygger i 2020. Kilde: NORSUS kartlegging av Matsvinn på vegne av Matvett
Dette er noen av årsakene til at vi kaster mat
- Glemt i kjøleskap eller annet sted
- Holdbarhetsdato var passert
- Kjøpt mer enn behov
- Uforutsette hendelser
Kilde: NORSUS kartlegging 2020 av Matsvinn på vegne av Matvett
Matvettreglene
- Legg ikke ut på handletur uten handleliste. Før du handler mat, bør du planlegge hva du skal kjøpe.
- Gå ikke på handletur på tom mage. Når du er sulten handler du ofte mer mat enn du trenger.
- Hold orden i kjøleskap og skap. Gi matvarene faste plasser, så holder du oversikt over hva du har til enhver tid.
- Vis respekt for hygiene og temperatur. Vær nøye med hygienen på kjøkkenet. Avkjøl restemat og oppbevar den i tette bokser. Kjøleskapet bør være 4° eller lavere. Kjøtt og fisk bør ligge nederst der det er kaldest.
- Vær rustet til å utnytte matrestene i nye retter. Ha alltid nødvendige basisvarer som mel, egg og pasta tilgjengelig.
- Lytt til erfarne restebrukere. Det finnes mange, gode resteoppskrifter på www.matvett.no.
- Bruk syn, lukt og smak for å sjekke om maten er holdbar. Mat som er merket «best før» kan vanligvis spises etter angitt dato.
- Spar på restene og frys dem ned om nødvendig. Frys ned matvarer i tide og i passe store porsjoner. Det er ingen skam å tine opp bare det du trenger.
Kilde: Framtiden i våre hender
