Dette forteller holdbarhetsmerkingen på matvarene oss.
Alle norske matvarer skal merkes med holdbarhetsdato. Dette er for å sikre forbrukerne både gode og trygge produkter. Tradisjonelt sett er det to ulike former for holdbarhetsmerking:
- Best før
- Siste forbruksdato
Best før – men ikke ubrukelig etter
Merking av mat med holdbarhetsdato gjøres av hensyn til både helse og kvalitet. Matvarer som ikke er lett bedervelige er merket med «Best før» eller «Best før utgangen av». Denne datoen viser hvor lenge matvaren holder seg uten at kvaliteten blir vesentlig dårligere.
Kvalitet er egenskaper som for eksempel smak, farge og konsistens. Mat som er merket «Best før....» kan spises etter at datoen har gått ut, dersom varen fremdeles har brukbar kvalitet. Dette gjelder blant annet tørrmat, egg, ost, meieriprodukter og enkelte hele kjøttstykker.
Siste forbruksdag
Såkalte lett bedervelige matvarer skal merkes med «Siste forbruksdag». Disse er i tillegg alltid merket med oppbevaringsmåte. Dette kan være pakkene du har i kjøleskapet med fersk kyllingfilet, kjøttdeig eller fisk.
Det er viktig at disse matvarene oppbevares kaldt etter produsentens anvisning, hvis de skal være holdbare frem til datomerkingen. Produktene bør heller ikke spises etter siste forbruksdag fordi det kan utvikles mikroorganismer i maten som kan gjøre oss syke.
Prøver ut en ny merkeordning
Mange forbrukere synes det er vanskelig å huske forskjellene på de to merkeordningene. For å være på den sikre siden velger de kanskje å kaste produkter merket «best før» når datoen er passert. Det resulterer i at vi nordmenn kaster store mengder mat, selv om den fortsatt er fullt spiselig.
Nå ønsker NorgesGruppen og KIWI å hjelpe kundene med å kaste litt mindre mat.
– De fleste matvarer kan normalt spises etter «best før»-datoen, og derfor ønsker vi nå å teste om det har effekt å legge til en ekstra merking som vi har kalt «normalt brukbar til», sier Signe Bunkholt Sæter, kommunikasjonssjef for bærekraft i NorgesGruppen.
Vil den nye tilleggsmerkingen «normalt brukbar til» føre til at du smaker og lukter på maten før du kaster? Svar nederst i artikkelen (mobil) eller til høyre (pc).
Hun forteller at de gjennom den nye ordningen håper å gjøre kundene oppmerksomme på at produkter også kan spises etter «best før».
– Alt for mye spisbar mat går rett i søpla. Det er et samfunnsproblem og et miljøproblem som vi kan bidra til å endre, uttaler Sæter.
Kaster ofte meieriprodukter
Det er meieriproduktet Kvarg som først skal testes ut med den nye merkeordningen. Til sammen seks ulike Kvarg-produkter har fra denne uken fått den nye merkingen «normalt brukbar til». Og at det er et meieriprodukt som er valgt ut som testprodukt, er ikke tilfeldig.
– Vi tror det ligger et stort potensial i å teste merkingen på nettopp Kvarg, fordi meieriprodukter er noe det kastes mye av, sier Sæter.
Hun sier de er klar over at en ny merkeordning kan virke forvirrende på mange, men tror likevel at de fleste forbrukere vil sette pris på dette.
– Vi har jo en tro på at dette vil være bevisstgjørende, og det viser også undersøkelser vi gjorde på forhånd. Syv av ti svarer at en slik merking ville ført til at de smaker før de eventuelt kaster produktet. Men vi vet jo ikke, og det er nettopp derfor vi har satt i gang dette testprosjektet, sier kommunikasjonssjefen og legger til at de uansett anbefaler at forbrukerne ser, lukter og smaker på produktet før bruk.
